Uff, da har det altså skjedd igjen. Nyhetsbildet av galskapens herjinger, trenger inn i alle hus og hjem.

Det er helt absurd at vi jentene for akkurat en uke siden, hadde vår “time of our lives” i kjære vakre London. Fra første stund og faktisk gjennom hele ferien, snakket vi om terrortrusselen som hang over byen, men når trusselnivået ble senket fra “kritisk” til “alvorlig”, roet vi oss ned. Vi var alle enige om at grusomhetene som akkurat var skjedd, ikke skulle prege oss, men jeg tror nok at alle som meg var litt på vakt.

For det er ikke til å unngå å bli engstelig. Det går ikke mange dagene mellom hver gang det smeller nå, og jeg merker jo selv at det er visse steder i verden jeg helst aldri mer vil sette mine ben. At vi i sommer for eksempel skal tilbake til Bali, hvor over 200 mennesker ble ofre for bombingen i 2002, skremmer meg, men vi kan jo ikke la det stoppe oss fra å leve, eller hva mener dere?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Av natur blir vi slengt inn i et følelsesregister av sinne, redsel og tristhet, og man har altså så lyst til å lynsje disse gærningene som står for disse forferdelige ødeleggelsene. Vi settes på en enorm prøvelse, for vi vil så gjerne fordele skyld å gjøre opp med samme mynt, men det kan vi jo ikke. Vi må være større, vi må fortsette å tro på mennesket. Tro og håpe på en bedre verden. Noen få dårlige mennesker står ene og alene mot resten av verden, og vi skal ikke la de få knekke oss.

Old Spitalfelds Market. Det over 350 år gamle makedet er så absolutt verdt et besøk, og det var en fryd å få møte fetteren til venninnen min Rikke der, så vi fikk litt “inside information”. Dette er et klassisk marked som londonerne liker å besøke, og er nok ikke like turistprega som f.eks. Camden Market. 

Det er et “must” å komme sultne hit, for fristelsene er mange…

Til og med hundene er velkomne…

Får man tak i denne gode leskedrikken i Norge mon tro?

Jeg kjenner noe ødelegges inni meg når slike terrorhandlinger finner sted. Det gjøres plass til “engstelsen” og det er ikke greit. Det blir vel kanskje noe naivt å tro at vi aldri noensinne skal slippe å oppleve noe lignende igjen, men vi må ikke la det styre oss. Vi må fortsette å reise, leve ut drømmene våre…

Spre kjærleik dere, klem Nina 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell