Falk er på plass og stua er derfor gjort om til en skikkelig lekeplass. Det går i tog og biler, og det ser ikke ut som om den lille pjokken blir lei med det første. Vi klarte derimot å komme oss ut på en langtur bort til Kuvika for litt steinkasting, sauene møtte vi også, men tenker klærne skal få bli skikkelig tørre igjen før vi begir oss ut igjen.
I forrige uke ble det skikkelig diskusjon rundt returkartonglotteriet her til lands. Ikke noe oppheta stemning altså, det var god tone, men uenigheten gikk på om man kunne returnere melkekartongene i kubbe (en vaska kartong med minimum seks stk. bretta melkekartonger oppi) eller enkeltvis. Her i familien har vi alltid laget kubber, men siden vi tilhører gjenvinningsstasjonen IVAR, så ble det noe usikkerhet.
I stedet for å “tro” noe som helst, ville jeg vite. Derfor kom jeg i kontakt med ei koselig dame på IVAR her på Forus. Hun kunne fortelle at alle som var knyttet til deres anlegg skulle sende inn de brukte kartongene enkeltvis. Alle dere andre her til lands kunne fint lage kubber. Jaja, da vet vi det folkens.
Jeg var faktisk overraska over at så mange trodde denne ordningen var avviklet for lengst, men den lever altså i beste velgående. Man kan fortsatt vinne 10.000,- (hele 30 stykk blir trukket ut) og den største pengepremien er på hele 100.000,-. Slik gjør du: Skyll kartongen, press den flat og skriv på navn og nummer. Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske som for eksempel kartonger til bønner, knuste tomater, sauser og puddinger. Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, sammen med annen papp og papir.
Som evig optimist, tror jeg på gevinst, gjør du også?
Vi som har IVAR skal ikke lage kubber lenger, vi legger kartongene enkeltvis i papirsøppla.
Det er surt og kaldt i Stavanger nå, vel, det er det vel på de fleste steder i vårt langstrakte land, men inne på kaféen Frk. Krag tidlig i morges, fant vi venninnene sammen og skapte magi. Det er litt flaut å nevne det, men det er faktisk første gangen på over tredve år at jeg har besøkt gamlebyen og kost meg med noe som helst, så det var sannelig på tide.
Vår alles kjære Gitte og eier Sissel var så absolutt godt forberedt på storinnrykket. De disket opp med nydelig bakverk og all slags pålegg, så det var bare for oss å slå oss ned å nyte til det fulle. Det var også ekstra kjekt, var eldstemannen Dennis og kompis Øyvind tok seg tid til å stikke innom. Det er rart det der, men nå har ungene våre blitt så store at de vil henge med oss igjen, og det synes jeg selvsagt er kjempestas.
Jeg har faktisk savnet en god grunn for å besøke gamlebyen oftere. Jeg har bodd i Stavanger over halve livet mitt nå og kan dessverre kun telle på en hånd de gangen jeg har ruslet gjennom de små koselig smugene. Nå derimot, vil jeg garantert besøke plassen oftere. Kaker og deilig te lokker så absolutt, for ikke å snakke om kvalitetstid med de aller aller beste ❤️
I dag har jeg lyst til å heie frem noen virkelig kreative sjeler jeg beundrer stort. Mamma Bente og datter Hilde står bak skaperen av “Knusbart”, og jeg synes altså de er så flinke. De er stadig på jakt etter gamle lysestaker, askebegre, lampeskjermer, rettere sagt alt av nips vi andre ikke vil ha, og så mikser de flere av disse tingene i sammen til de nydeligste kreasjoner.
Like før jul spurte jeg disse snaisne (Stavanger uttrykk for fine) om de kunne ha i bakhodet at jeg var ute etter noe fargerikt til min kjære svigerdatter. Det er nemlig ingen hemmelighet at Kristin elsker det litt spesielle. Jeg synes egentlig det er ganske enkelt å finne julegaver til Kristin, for hun er jo så tydelig på hva hun liker, men denne gangen hadde jeg jo muligheten til å gi henne noe ingen andre har. Det tok ikke lange tiden før Hilde tok kontakt, med en helt genial idé. Hun og mammaen hadde nemlig laget noen helt fantastiske lysestaker i lilla, og noen av glassdelene fortalte fine familiære historier også . Jeg slo selvsagt til med det samme, og ikke mange dagene etter var Bjørn Erik og jeg på vei for å hente en gedigen rosa eske med to genuine kunstverk oppi.
Veien til Sandnes var ikke lang, og lite visste jeg at denne turen bragte med seg mer en gaver til vår kjære. Bjørn Erik fikk nemlig med seg at jeg falt i dyp beundring for et par kreasjoner i blankt glass og med noe grønt/turkis i seg. Så til min store overraskelse pakket jeg opp en gedigen eske med noe av det nydeligste jeg har sett på lenge. Jeg var ikke i tvil om hvor de nydelige lysestakene skulle stå. Selvfølgelig der jeg kan observere de mest, på hver side av TV-benken. Har dere sett noe så vakkert? Tenk at man kan få så stor glede av det andre ikke ser noe fint i, ganske flott, ikke sant?
Jeg aner ikke om lysestakene består av tre eller fire deler. Flotte er de i alle fall, jeg er helt bergtatt.
Denne nydelige lille saken er også fra Knusbart.
Ja her har dere duoen, datter Hilde og mor Bente, fargerike til tusen.
Disse to nydelige herlighetene fikk vår kjære Kristin til jul. Det måtte jo være midt i blinken for ei som har malt rom etter rom lilla hjemme. Den til høyre kan faktisk brukes begge veier.
Altså, jeg skulle virkelig ønske jeg hadde et rom hvor disse rosa herlighetene kunne lyse opp hverdagen min. De er altså bare så lekre.
Gå gjerne inn på Instagram siden Knusbart og se mere til hva duoen har laget.
“Nå vil jeg også ha planter på badet mitt, Nina. Kan du sende meg bilder av dine”, spurte snilleste Sesilie meg om på lørdag.
Selvfølgelig, tenkte jeg omgående, men hvorfor ikke lage et innlegg rundt temaet. For selv om jeg til dags dato har elleve levedyktige grønne planter på badet i dag, så betyr det ikke at jeg vil anbefale alle. For noen trenger kun en skvett vann en gang i uken, andre mye mer og en og annen trenger enda mer kjærlighet og tålmodighet, og da må man selvsagt stille seg spørsmålet om det virkelig er verdt det.
Jo enklere jo bedre, spør du meg, men jeg gir uansett ikke opp noen selv om de er noe umedgjørlige. Mine absolutte plantefavoritter på badet i dag er;
Smaragdpalmen. Denne robuste finingen har aldri sviktet meg. Jeg har den midt i stua også uten noe form for lys, og den på badet har heller ikke tilgang til noe særlig. Der står den på gulvet hvor varmekablene alltid er på, og den stortrives. Får litt vann i potten en gang i uken, men kan fint stå lenger uten veske. Måtte faktisk flytte den nylig, siden den har vokst seg alt for stor for plassen den først stod på.
Bostonbregnen. Jeg elsker denne gode gamle slageren. Den stortrives i fuktighet på badet, men trenger gjerne å vannes og sprayes to ganger i uken. Den har også godt av å ristes av og til, så brune blader fjernes. Jeg pleier også å klippe vekk små tynne døde stilker, rett og slett rydde og ordne den litt. Det drysser som sagt litt, det kan være noe irriterende, men jeg elsker det ville og robuste utseende på den.
Calathea Freddie. Jeg får rett og slett ikke nok av alle plantevariantene i Calathea familien. Jeg er litt usikker på om det er en “Freddie” jeg har. Det står ikke skrevet noe på potten, så det blir rein gjetting. Den vokser helt vilt, og siden jeg ikke vil potte den om og la den vokse seg større, klipper jeg stadig vekk stilker på den. Den henger med hodet med en gang den ikke får nok vann, men kommer seg raskt igjen med en skvett.
Ja, dette var altså mine topp tre liste over planter på badet. De var ikke favorittene mine i begynnelsen, men etter å ha lært de mer å kjenne, har de “vokst” på meg. Jeg vil gjerne få trekke frem noen av de andre plantene også, skriver litt om de under hvert bilde.
Har dere noen favorittplanter på badet? Del gjerne erfaringene dine med meg 🌿
Golden Neon Pothos (over), har dere sett noe så vakkert? Ligner veldig på gullranken, men vokser dessverre ikke like vilt. Den spesielle fargen på bladene lyser opp og den passer altså så fint på badet. Veldig enkel å håndtere. Får ikke noe lys, men litt vann en gang i uka.
Ficus Elastica Belize, står bak en kommode på badet og får ikke en eneste stråle lys. Mille lurte på om den var råtten fordi alle bladene var så stygge på kanten, men det er jo de lyse sjatteringene som gjør den så fin og spesiell.
Tradescantia Nanouk planten fikk meg først til å dåne. Det finnes faktisk ingen andre planter med vakrere underside på baldene. Min derimot, har forandret seg. Den er fortsatt rosa under, men ikke på langt nær så sterk og fin som før. Jeg plukker den for brune blader og vanner litt hver uke, og håper stadig på at den skal bli like fin som før.
Jeg har valgt å ha tre små potteplanter i det lille vinduet i stedet for en stor som stenger alt lyset ute. Utfordringen er det direkte sollyset de får hele sommeren igjennom. Da tørker de fort ut, så jeg må stadig fjerne brune blader og vanne, vanne og atter vanne.
Er du snart ferdig med å ta bilder nå, bestemor?
Jeg skulle ønske jeg brukte mer tid på plantene på badet, særlig når jeg ser hvor godt de har av å stå litt i dusjen. Gjorde det i går, og i dag så de alle helt nye og freshe ut.
Tidligere lærte jeg å beholde gamle blader, legge de oppe på jorden og la de gi næring til planten. Nå derimot nevner flere at bladene kan være tegn på sykdom og parasitter, så nå fjerner jeg de helt.
Det er lurt å tørke støv av hvert bidige blad på plantene i ny og ne. Dn tar nemlig opp lyset gjennom bladene. Veldig tidkrevende jobb, men jeg gjør det av og til.
Jeg “jukser” og sprayer “bladglans” på noen av favorittene mine. Det lukter ikke særlig godt, så jeg veit ikke om det er så sunt, men det har nå vært å få kjøpt i plantebuttikker i årevis, så jeg satser på at det er godkjent og innafor.
Det er trettende dag jul og i følge gamle tradisjoner så pakker man vekk julen i dag. For en gang skyld så klarte jeg det, og det var rett og slett litt deilig. Jeg har egentlig aldri hastverk med å få alt julestæsjet opp på loftet, blir aldri lei, men hadde som mål å være ferdig til helgen så jeg endelig får vasket huset skikkelig igjen. I morgen skal jeg nemlig snappe på to andre kontoer i tillegg til min egen (ninasprell), og da er det faktisk litt ok å ha huset litt på stell igjen.
Samtidig som jeg pakket vekk julen i dag, planla jeg allerede nå litt til neste jul. Den julen her fikk tre venninner av meg og vår kjære Kristin “Tre nøtter til Askepott” bilde i julegave. I alt finnes det tre forskjellige motiver i denne serien, og planen nå er å sørge for at de alle havner under juletreet til disse finingene mine. Hvert år skriver jeg ned alt av hva vi gir i gaver for å forsøke å ha en rød tråd i gavevalget hvert år, og denne gangen har jeg i tillegg lagt inn forskjellige huskelapper til meg selv i kalenderappen min på mobilen. For når jeg vet hva jeg skal kjøpe, så kan jeg liksågodt kjøpe det inn et par-tre måneder i forveien, spre utgiftene vedrørende julen utover flere måneder i stedet for å blakke oss fullstendig i desember. Så allerede i september så synes jeg det er innafor å kjøpe inn de neste Askepott bildene. Jeg har forresten en uvane med å ville ha en del av julegavene som kjøpes inn til meg selv også, så jeg har akkurat vært inne på kalenderen og oppdatert den “Husk å kjøp Askepott bilde til 4 stk + meg selv”.
Hysj, hører du det banker? Det er like før nå. Like før vi går inn i førjulstiden, og jeg elsker det ❤️
Jeg husker det som det var i går. Forventningene alle tre ungene hadde til nedtellingen til julaften. Det var på tide å gå i gang med kalendergavene. Bjørn Erik skjønte ikke helt vitsen med at vi trengte å være ferdig med alle lukene med en gang, men jeg insisterte. Ungene hadde nemlig alltid hatt det sånn, vi hadde alltid vært ute lang tid i forveien med forberedelsene. Eller hadde vi egentlig det?
Det var da Randabergjentene og jeg alltid sparte i månedsvis og hanket inn penger fra hele familien og reise på førjulsshopping til London , eller rettere sagt Kingston. Vi saumfarte alle butikkene for tilbud. Disneybuttikken ble besøkt mer enn en gang, og sportsoutletene endevendt. Gutta spilte fotball dagelig og var storfan av hver sin engelske klubb. Jeg fant alt mellom himmel og jord med Arsenal og Manchester United på. En tannbørste eller et svettearmbånd var vel egentlig ikke det mest spennende å få, men hallo, det stod jo Arsenal på det, hvor kult var ikke det?
Jeg må faktisk innrømme at Bjørn Erik og jeg satt flere år på rad og pakket 72 pakker natt til første desember. Klokka ble både 2-3 på natta selv med jobb dagen etter, men vi måtte bli ferdig. Dette var startsignalet på den fineste tiden på året, jeg var ikke til å rokke, jeg visste at ungene hadde gledet seg i lang tid. Så vi kom i mål, alltid, og den dag i dag så gjør vi det samme. Joda dere, både 15 åringen og han på 24 og 30 får julekalendre, og det beste av alt, nå har jeg Falk jeg kan lage til også.
Jeg må derimot innrømme at vi ikke stresser ikke lenger nå som før. Jeg er jo i en situasjon hvor jeg har all verdens tid til å dille og dalle, planlegge i god tid. Falk sin kalender ble ferdig først, og jeg gjorde som i fjor, fant på to temaer som går igjennom alle pakkene. Eksotiske dyr og elektrisk Peppa gris tog, så jeg tror han blir fornøyd. Det spørs bare om han er tålmodig nok til kun å åpne en pakke om dagen, litt spent på det, gleder meg ❤️
Om ikke så alt for lenge tar trioen her hjemme helg. Bjørn Erik har akkurat kjørt for å hente Mille og Poppy i stallen, og jeg tenker det skal bli godt for minstemann å komme ut av alle lagene med ull, hoppe i dusjen og etterhvert ikle seg kosedress og tøfler. Ellers så må jeg få nevne hvor glade vi ble når støpingen av baderomsgulvet plutselig ble fremskyndet i dag. Nå er det endelig gjort, og da øyner vi faktisk en mulighet til at det blir ferdig i løpet av måneden.
Jeg skulle egentlig ikke ha shoppet noe som helst nå, det nye badet trenger hver bidige krone vi har til overs og litt til, men jeg hadde noen gavekort til overs, miksa og triksa litt med dem, så da var kysten klar. Det hjalp også godt at julekjolen jeg har hatt på ønskelista mi lenge nå plutselig kom på 50% salg. Da var jeg jammen meg ikke sein med å komme meg så fort jeg kunne til byen før det eventuelt ble for seint og alt var borte vekk. Vi er nemlig mange som elsker alle de fargeglade kreasjonene “Syvende Himmel” har å by på, og det er ikke hver dag man kan gjøre slikt et stort kupp.
Det var reine andakten å få hoppe inn i kjolen, og jeg prøvde den flere ganger i tre forskjellige størrelser bare for å være helt sikker på hvilken jeg virkelig ville ha. Svingte meg rundt mens jeg sang “se min kjole, den er full av nisser”. Nisser, juletrær og røde sopper med en stor sløyfe i halsen, kan det bli mer julete?
Det var nesten så jeg hadde lyst til å hinkehoppe tilbake til bilen etterpå, med den fineste kjolen pakket inn i nydelig silkepapir. Gjett om jeg gleder meg til neste år? Da skal jeg be jentene på julelunsj og spre juleglede og god stemning mens jeg svinser rundt i denne drømmen av en kjole.
Til jul i forfjor, altså i 2019 fikk jeg pose på pose med deilig krydder av mamma til jul. Kjempekjekk gave å få,. men jeg stua det derimot langt inn i krydderskapet, på øverste hylle, og der har det stått urørt til nå, helt glemt bort.
Nå kom jeg derimot over noen smarte glass på Ikea med lokk med to åpninger. En til å drysse med og en til å helle. Helt perfekte for alle mine ubrukte krydderposer. Etter en runde i oppvaskemaskinen ble den ene etter den andre fylt opp til randen med deilig spennende kryddermikser, og Bjørn Erik ordnet runde klistreetiketter til meg på printeren.
I tillegg til å få dette på plass gikk jeg gjennom alle hyllene i skapet og kastet alt gammalt, alt som var gått ut på dato gikk rett i søpla. For hvor mange halvtomme karry krydderglass trenger man egentlig?
Føler noen av dere også for å rydde og ordne ting nå på nyåret? Dette er veldig typisk meg. Starter alltid med frisk mot på det ene prosjektet etter det andre, men det går som regel fort over.
Nå er jeg virkelig i slaget her dere. Har blitt inspirert til å blogge flere dager på rad, og jeg kjenner jeg elsker det. Jeg har sagt det før og sier det igjen, det er ekstremt viktig for meg å ha noe eget å holde på med hver dag, og jeg koser meg virkelig når jeg får brukt kameraet litt for så og sette meg ned med Macén og skrive litt.
Jeg er snart i mål med alle konfirmasjonsbildene fra den store dagen til Mille, men jeg tenkte å vise dere korthilsningen Mille fikk av meg og Bjørn Erik. Jeg elsker som sagt kort, har tatt vare på alt til alle ungene, Bjørn Erik og meg selv, så til denne spesielle dagen ble det viktig å finne på noe ekstra. Det er mye fint å få kjøpt, konfirmasjonskortene er ikke som den gangen jeg skulle i ilden, men igjen tok jeg kontakt med min venninne Randi som lager de flotteste kreasjoner.
Jeg er altså så glad for at det finnes så flinke folk der ute som spesialiserer seg på slikt, og Randi var ikke vanskelig å be. Hun spurte om jeg hadde noen ønsker, noen temaer som burde være med, men jeg stolte som vanlig blindt på at hun fant ut av det på egenhånd. Dere husker kanskje det nydelige navnedagkortet hun laget til Falk i fjor? Det var helt himmelsk fint, se gjerne her. Det må derimot nevnes at hun hadde noen spørsmål rundt selve bunaden Mille skulle få, og jammen fikk hun til å tegne både broderi og sølje.
Vi har på ingen måte hatt rolige morgninger etter at vi kom hjem fra julefeiringen i Drammen. Mille hadde nemlig et stort ønske om å ta private ridetimer i romjulen, og siden det ikke ble rideleir i år og budsjettet derfor tillot det, fikk hun lov. Jeg kan jo gjenta for dere som kanskje ikke vet det, Mille står altså for de fleste utgifter selv når det kommer til hest. Hun fikk nemlig utbetalt en forsikringssum som liten, som nå forvaltes av fylkesmannen, og hvert år søkes det midler derifra til å drifte hesten hun selv har kjøpt. Hest er som sagt hele livet for Mille, noe fylkesmannen raskt forstod, så dette får hun altså godkjent år etter år. Hun er derimot allerede innforstått med at når hun en gang blir “ung ufør”, da må hun betale de månedlige utgiftene med det å ha hest med de pengene i stedet. Men, men dette ble en digresjon, det jeg ville fram til i begynnelsen her er at vi på ingen måte ligger på latsiden i disse dager, for Mille som liker å ha god tid, har insistert på å være i stallen presis klokken 07 hver dag, så vi har med andre ord vært veldig tidlig påán.
I dag har Mille derimot pause fra Sol. Det er fôrverten vår Thea sin tur i dag, men når det er sagt så overnatter faktisk sistnevnte hos oss nå. Jentene har nemlig fått veldig god kontakt, de snakker timesvis i telefonene hver bidige dag, og nå ville de altså overnatte sammen også. Så ikke bare er “hest er best” en finfin daglig syssel for minsten, det drypper mye annet godt rundt dette også. Mang et langvarig og varmt vennskap har vokst frem, så Bjørn Erik og jeg slutter visstnok aldri å skrive under på at dette med hest er det mest fornuftige vi har funnet på for jentungen vår.
Vet dere forresten hva eldstemannen vår Dennis fikk til jul? Syv små pakker møysommelig pakket inn med et hav av teip og bånd (elsker å irritere ungene med å pakke alt så godt inn at det kreves tålmodighet og etterhvert saks). På pakkelappen ber jeg Dennis om å ta denne morsomme utfordringen meget alvorlig og ansvarsfullt. Jeg ba han altså om å omfavne en ny tradisjon i familien vår, nemlig det å la en rampenisse flytte inn og gjøren førjulstiden for Falk ekstra spennende og morsom i årene som kommer. Det takket han gudskjelov “ja” til, og jeg gleder meg til å se hva dette kan føre til. Jeg tror kanskje Falk er litt for liten neste år også, men som treåring er han helt sikkert mer mottagelig.
I tillegg til å få selve nissen med diverse tilbehør som seng, pysj, dør og en liten strikkegenser fikk han også en liten bok, “Rampenissens julekalender”. På humoristisk vis gir den foreldrene en mulighet til å begynne på denne tradisjonen veldig enkelt. Den forteller deg nemlig hva du trenger av utstyr hver dag, ting du garantert har i huset fra før av, slik at nissen får utført den ene lille uskyldige rampestreken etter den andre frem til jul. Disse små tipsene er hemmelig for de voksne og står bakerst i boken, men ellers så finnes det et kapittel man kan lese for ungene hver dag. Disse forklarer hvorfor rampenissen havner i alle disse “kjedelige” situasjonene gang på gang og hvordan rampenissen har viklet seg inn i en krangel mellom nissene fra Nisseland og fjøsnissene. Bokens små fine fortellinger legger også stor vekt på at julen bør omfavne godhet og kjærlighet. At nisser også kan trenge en påminnelse om at det er dette som er viktig i stedet for å la gaver være det største fokuset.
Jeg synes dette var en fin og morsom gave å gi bort, og det finnes så mye annet tilbehør å få tak i også. Kanskje rampenissen skal få seg en venninne til neste år?
