God kveld kjære lesere.

Onsdag kveld kom jeg dessverre over en artikkel på nettet om en trist hendelse som nettopp har funnet sted her på Vestlandet. Jeg vil ikke gi den saken mer publisitet og dele den her, men jeg må fortelle dere hvor galt det ble og hvor mye jeg skammer meg over at jeg ikke så varsellampen og styrte unna hele sirkuset.

For jeg lever nemlig etter den sunne regelen at jeg aldri leser artikler som omhandler eller blir frontet av blant annet “Pegida”, “Frie ord (Fyret)”, “Natofront”, “Norge er vårt”, “Fedrelandet Først”, “FMI” o.l. Splittelsepropaganda som henger ut folk pga religion eller etnisk bakgrunn og som taler ned folkegrupper og generaliserer og skaper fremmedfrykt, er noe av det verste jeg veit. Jeg får grøssninger og blir helt kvalm av å se hvordan voksne folk hiver seg inn i den ene debatten etter den andre på slike nettsteder. De sjikanerer hverandre på det groveste, og jeg finner aldri noen god mening med det. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor unger blir mobbere når man ser hvordan de voksne oppfører seg. De er søren meg ikke noe bedre, det fikk jeg erfare.

Jeg styrer altså som regel alltid unna slike artikler. Denne gangen derimot, ble jeg så provosert og skrev noe sånt som: “Når jeg hører ordet “Pegida” styrer jeg unna, og jeg vet hvor jeg ikke skal sette beina mine fremover.” Samtidig som jeg fikk “likes” på setningen ble jeg bombandert av illsinte voksne menn og kvinner. I løpet av 2 min, ble jeg kalt kvinnehater, pedofil, fuckings muslimelsker og det var helt greit at jeg holdt meg langt unna dem. Ehhhh, er det mulig, tenkte jeg. Hvordan kan voksne folk som ikke engang kjenner meg, åpentlys skrive slikt til meg?! Jeg tente selvfølgelig på alle plugger der et sekund, og var i gang med den lange tiraden, men så klarte jeg plutselig å besinne meg. Lot det hele roe seg ned, og etterhvert sletta jeg hele innlegget og dermed også alle de påfølgende kommentarene som var retta direkte mot meg. Følte meg skitten og dratt inn i en diskusjon med folk jeg så absolutt ikke har noe til felles med. Ble helt dårlig.

Noen synes sikkert jeg var feig som backa ut, men hva skulle jeg ha gjort? Artikkelen hadde allerede over 250 kommentarer, og jeg merket at hjertet mitt sank for hver gang jeg leste igjennom dem. Makan til hat skal man leite lenge etter. Folk ble regelrett trua, hvis de mente noe annet enn opphavet til artikkelen. Ei ønsket til og med borgerkrig, for hun likte ikke lenger tanken på hvordan landet “hennes” ble styrt. Ærre mulig?!

Jeg feiga som sagt ut, men sørget for å like innleggene til de som turde å stå rakrygga mot alt hatet. Deretter meldte jeg meg ut, og blokkerte hele innlegget for å kunne poppe opp på siden min igjen. Forhåpentligvis lærte jeg noe også. Må slutte å putte hånda mi inn i slike vepsebol. Det kommer uansett ikke noe godt ut av det allikevel.

Nå tar jeg faktisk helg dere. Agendaen i dagene fremover er stappfull. Bare kjekke ting. Nytelse fra begynnelse til slutt. “Venner” er stikkordet, og jeg har virkelig sett frem til disse dagene.

Ønsker dere en fortsatt fin kveld. Jeg har akkurat fått åtte nye puter på plass i den nye sofaen min, så dere kan jo gjette hvor jeg skal tilbringe de neste timene.

Klem Nina