Pokkers start på uken altså!
Når jeg og venninnen min var sammen for leden, og spøkte med at det søren meg var travelt å begynne å jobbe igjen, og at vi ikke helt skjønte at vi hadde tid til det, må jeg i dag innrømme at det var ganske så nært sannheten. All kreditt til alle dere alenemødre og fedre. Det kan søren meg ikke alltid være enkelt.
Jeg gledet meg til å komme meg gjennom forrige uke, og nå ser det ut som om kommende dager blir like travle. Jeg merker jeg surner litt, og må ta meg i sammen for å ikke gi opp før jeg har begynt. Vel, gir opp gjør jeg aldri, men jeg kjenner at ting godt kunne vært litt enklere for tiden.
Det hele toppet seg når jeg var ute og kjørte sist, og merket at bilen luktet brent. Fikk helt panikk, for bilen har vært på verksted tre ganger de siste fjorten dagene. Jeg har ikke peiling på bil, bryr meg “døllten” bare den fungerer. Sist gang var alt galt, og jeg så på hele Bjørn Erik at dette ville koste skjorta. Jeg visste ikke hvor mye, men når jeg skulle pakke en del julekalenderting nå, lå regningen oppi posen med alt bortgjemt stasj, dog betalt, men jeg holdt på å kaste opp. Det er søren meg ikke rart han tiet, nå like før jul. Han ville nok ikke se meg deppa før han dro, tenker jeg.
Nå må jeg komme meg i dusjen å få bilen på “sykehus” igjen. Det er helt tydelig noe muffens, og jeg kjenner jeg kvier meg for å kjøre den ut dit. Må ha leiebil, for dagen er proppfull av avtaler. Dere kan tro jeg gleder meg til kvelden!
Dette var absolutt ikke drømmeinnlegget å starte uken med, men sånn får det bli av og til. Håper fine dere har en bedre start på uken!
Klem Nina
Noen uker er bare sånn, allt blir bare stress, å det ene etter det andre går i stykker. Det blir sikkert bedre. følger deg, Ta gjerne en titt innom bloggen min. komenter gjerne, Del så mye du lyster, for det gjør jeg. Ha en strålende dag