Heihei, det er bare meg igjen…

Tenk, nå er vi på vei hjem, dere. 14 dager på vift har gjort underverker, kjenner jeg. Nå kan høsten komme, jeg er rustet for batteriene er ladet. Er derimot ikke ferdig med å blogge fra Hellas. Har fortsatt flere hundre bilder å gå i gjennom, så jeg håper dere henger med videre.

Den eneste stranda vi har vært på mer enn en gang, er vakre Plaka på Naxos. Ellers har vi besøkt en ny hver bidige dag, og jeg er ganske så overrasket over at det finnes så mange flotte perler rundt om i Hellas. De ligger i den ene viken etter den andre, og vi har bevisst peilet oss inn på de organiserte som tilbyr solsenger og parasoller. Prisene har variert, men det har vært verdt pengene hver bidige gang. Det har vært deilig for tung og skrall kropp og slenge seg nedpå etter en dukkert, en luksus vi med glede har unnet oss.

På vår siste dag på Paros, dro vi helt nord på øya og fant nydelige Santa Maria Beach. Det er to av dem, og vi likte den som ligger lengst unna. En liten vik, støyfri, folk hvisket faktisk, og den ligger i ly for vinden. Bjørn Erik hadde egentlig lyst til å leie seg surfebrett, men det ble i steden supbrett, noe i alle fall Mille falt pladask for. Det var så vidt vi andre fikk prøve, for frøkna er faktisk veldig god på det der, til tross for sin noe ustøe balanse. Hun børna frem og tilbake, mens pappaen passet nøye på at hun ikke ble tatt av vinden. Det var et par ganger sinte-stemmen kom fram og hele stranda våkna, for det skulle søren meg ikke mye til, før snella vår føyk til havs. Litt skummelt, men det er fordi Mille av en eller annen grunn alltid tror hun vet best selv. Hun er litt verdensmester på alt som er uprøvd, finnes ikke redd eller skeptisk, men som sagt så mestret hun det veldig bra. Kanskje kommende julegave for noen etterhvert? 

Bjørn Erik:”Nå er det min tur”. Mille:”NEI!”

Ups, han far falt så det sang…

Jeg ble faktisk tatt av vinden der et lite øyeblikk…

Trivdes best sånn, liggende…

Han far passet på som en hauk…

Er det mulig?! Jeg lå an til å vinne den omgangen der, det eneste som kunne redde Bjørn Erik var dobbel seks, og tror dere ikke han fikk det. BRØL!

Hvis jeg noen gang skal tilbake til en av øyene vi har besøkt til nå, så må det være Paros. En utrolig vakker og fredelig øy.

Nå er vi derimot på vei hjem. Vi har allerede lagt bak oss første flytur, og sitter i Aten og venter  på flyet som skal ta oss videre til Oslo. Det blir en lang dag det her, men det er helt ok. 

Skrives snart igjen, ha en fin søndag, klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell