Dag 1, Ekstremsportveko vs Palmesus...

God morgen, fine dere!

Klokken halv to natt til lørdag hoppa og dansa jeg og resten av campgjengen vår i loungteltet på festivalområdet i Voss. Der og da, fikk jeg den geniale idéen om å skype med eldstemannen vår, Dennis. Han tilbragte helgen i Kristiansand, hvor kjære Kristin igjen var programleder for MTV under Palmesusfestivalen. Jeg fikk altså for meg at jeg ville sjekke temeraturen på “sinnsykt kjekt måleren”. Hvor var beste sted å være akkurat da? Gjengen min var overbevist om at Dennis aldri ville være tilgjengelig for mammaen sin så seint på natta, at han ikke ville ta teleonen, men joda, det det gjorde han selvølgelig. Vi hørte ikke en skit av hva han sa, sittende spisende på kjøkkenet i leieleiligheten, men vi fikk i alle fall konstantert at vi “gæmlissene” hadde det “møøøye” kjekkere enn ungdommen akkurat der og da, thihiii.

Mange tror sikkert jeg er sjeleglad over å få våkne opp i dag, nydusja og i egen rein seng, at campinglivet er slitsomt særlig når det har regna såpass som det har gjort i det siste. Der tar dere helt feil. Jeg elsker det livet. Det er ingenting som er koseligere, enn å våkne opp til en gjeng blide, noe slitne morratryner, lage fellesfrokost og fortelle om alle skrønene fra dagen før. Koke kaffe på stormkjøkkenet, og vente i spenning på om vi i det hele tatt er fulltallige, eller kanskje vi har blitt flere over natta. For det er på slike eventer man møter nye hyggelige og interessante folk. Jeg aner rett og slett ikke hvor mange ganger vi missa bussen inn til byen, fordi vi rett og slett hadde det for hyggelig. Vi fikk nesten ikke med oss en eneste konsert, fordi “laidback moduset” seieret.

Jeg savner folka mine, jeg trives godt i flokk. Nå må jeg derimot få opp dampen, for om ikke lenge kommer det ei hestejente hjem fra rideleir med like mye skittentøy som oss. Noen fra Danmark fortalte meg i går, at det kanskje ville være lurt å desinfiseres klærne, og det tror jeg på…

Endelig var det altså min tur til å få oppleve eventyret jeg har drømt om i så mange år. Det ble en noe forhasta avgang fra Stavanger, så både tannbørste og laken og en haug med andre ting lå igjen hjemme, men pytt, pytt. Jeg var så happy, så det var uvesentlig.

Tre telt, tett i tett. Sjekk ut presenningen Rune var så snill å skaffe til Monica sitt telt. “Eg ordner Monica, ikkje tenkt på det!”. Ehhh, vi kalte den bare “servietten”.

Bussen fra campen til byen og festivalteltet gikk hver time på dagtid og to ganger i timen på kveldstid. Helt genialt.

For å komme inn i “loungen” må man være 20 år pga spritserveringen. Tipptopp stemning, og jeg tror forresten ikke jeg har dansa så mye noensinne. Til og med Bjørn Erik hoppa seg svett.