God grytidlig morgen, kjære dere.

I natt fikk jeg altså ikke sove, så i skrivende stund er klokka kun fire. For alle har sikkert fått med seg, at denne lille familien er i ferd med å gå fra det å være fôrverter til det å eie egen hest. Det er et enormt steg å ta, et stort ansvar, men Mille er supergira og klar for å få lov til å flytte inn i stallen og bo der hver bidige dag.

Jeg har fått med meg ei utrolig dyktig islandshesterytter med god og bred erfaring, til å hjelpe meg med å finne den perfekte matchen for Mille. Jeg synes nemlig det er superskummelt å pløye Finn.no sine sider, å kun velge hest utifra flotte bilder og gode ord. Er hesten for billig, så tenker jeg med en gang at det er noe fryktelig galt med den. Er den for dyr, så konkluderer jeg raskt at den er for overkvalifisert for Mille. Er det kun bilde av hest uten rytter, så tror jeg den er for lite innridd og er full av unoter. Sånn kverner altså tankene i hue mitt, kall meg gjerne paranoid, så det var en lykke at jeg turde å ta sjansen på å være litt frekk å be om hjelp via gode venner.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Mille kan ikke selv være med å plukke ut den riktige hesten. Hun er nemlig veldig dårlig på ordet “kanskje”. “Kanskje”, er et håp om at ting skal ordne seg, og går det motsatt vei, blir skuffelsen ofte for stor å takle. Jeg kunne aldri tatt henne med rundt på forskjellige gårder, med håp og lengsel, og lagt det fram for henne at denne hesten “kanskje” blir din. Hun hadde hatt store problemer med å reise derifra uten å få et skikkelig svar, så det vil jeg helst unngå. Så denne biten må jeg ta helt på egen kappe, gudskjelov med god hjelp fra Ingeborg. 

Ingeborg tok kontakt med oss i går, og dere kan tro jeg var spent når hun mente hun hadde en god hest i kikkerten for oss. Vi var ikke seine med å avtale tid for treff, og få timer seinere fikk vi møte islandshesthoppa Sol. Sol er 13 år, og ved første øyekast ble det kjærlighet ved første blikk. Er det mulig?! Hun virket så rolig og snill, og var bare så nydelig. Eieren har dessverre blitt for syk til å ri henne selv, og har måtte ta det tunge valget å selge henne. Den siste måneden har hun blitt trent av dyktige Jofrid, som har sin egen islandshestegård i Seldal. Både hun og Ingeborg mener altså at dette kan være et godt valg for oss. Jeg er ganske rusten når det kommer til egne rideferdigheter, men etter å ha sett begge de dyktige instruktørene i aksjon med henne, måtte jeg selvfølgelig til pers. Litt skummelt å ri foran så flinke erfarne folk, jeg tok det veldig rolig for å si det sånn, men det gikk jo på et vis. Sol er så absolutt ei hoppe å regne med. Hun har de viktigste egenskapene på plass, og velger tølt fremfor trav (kan selvfølgelig det også) noe jeg synes er et stort pluss. Hun er våken og nyskjerrig, med god fart, en hest Mille hadde måttet jobbe med, en å bryne seg litt på. Har vi funnet den perfekte hesten allerede på første forsøk? Er det mulig å være så heldig? Det vil tiden vise, og jeg er altså så spent…

Dere kan tro jeg er håpefull på utfallet her. Er livredd for at denne perlen skal glippe mellom hendene på oss. Det er en del ting som må på plass før vi er i mål, så nå jobbes det på spreng. Sol var ei spennende frøken, og jeg er overbevist om at hun hadde glidd rett inn i den til tider litt snodige lille familien vår. Må få nevne at Pippi, vår trofaste trebeinte, var med, og Sol synes det var helt greit å omgås den lille 1,4kg krabaten vår. Ikke dumt det heller…

Nå skal det pakkes ferdig til kjærestetur. Vi reiser ikke før klokken tre i dag, men jeg har masse å få unnagjort før vi drar. Har et blogginnlegg til som må ut i dag, så her er det bare å jobbe på. 

Ønsker dere alle en finfin dag!

Klem fra spent Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell