Jeg slo øynene opp lenge før klokka ringte i dag. Underbevistheten min var nok redd for å ikke våkne opp før de tre små jentene i rommet ved siden av. Jeg ville nemlig være budbringeren av den triste nyheten, om at de i dag ville komme til stallen og finne den ene hesteboksen stående tom.
Brått og brutalt, ble det. Ingen barn kan forberedes på dette. Det faste og trygge blir raskt revet bort, virkeligheten er nådeløs. Den ene dagen møtes de av den varme mulen, som søker etter gjenkjennelse og kanskje en go´bit, for så i dag å kun stå tilbake med minnene.
Vår Mille har aldri ridd denne hesten før, men han hadde allikevel rukket å bli hennes og alle andres yndling. Et fast innslag i hverdagen, en i flokken. Han tapte dessverre kampen mot tarmslyngen han pådro seg i vinterkulda, kjempet tappert, men dessverre så måtte eieren gi slipp.
I dag skulle jentene egentlig møtes til påskeverksted, men i stedet kom de sammen og hjalp hverandre i sorgen. Vel, påskeverksted ble det nå allikevel, men tankene vandret allikevel hele tiden bort til han som lå så fredelig i paddocken og ikke var med lenger.
Helle, alle barnas ekstramamma i stallen, svarte så godt hun kunne på alt som rørte seg i et barnesinn. Klemmer og oppmuntrende ord ble flittig delt, og jeg tenker dette kommer til tynge alle og enhver i mange dager fremover ❤
Egentlig skulle Mille og de to jentene som overnattet her, vært aleine i stallen i dag, men det ble for tøft for dem å møte dette på egenhånd. Mille ville derimot ikke være med hjem når påskeverkstedet var over, hun ble igjen, og jeg tenker det er godt for jentene å henge med hverandre på en så tung dag ❤
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
#mammablogg #hverdag #barn #hest #sorg
