God morgen, kjære dere.

Nå føler jeg meg litt tussete, for det innlegget her, burde vært skrevet for over et år siden. For her i stua, har jeg hatt stående en eske med mye godhet og varme oppi. En eske full av såkalte kjærlighetserklæringer. En gave til meg lagd over lang lang tid, en gave med mening, en gave til ettertanke. Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne.

I ganske voksen alder har jeg altså fått ei venninne, som i dag står meg veldig kjær. Hun er vel noe av det klokeste menneske jeg kjenner, har hjulpet meg mang en gang med å få klarnet tankene. Stilt meg de riktige spørsmålene, bygget meg opp, rett og slett stått ved min side. Hver bidige dag er hun der. I latter og i tårer, og jeg setter altså så stor pris på det.

Plutselig en dag her hjemme blant mange av mine aller beste venninner, reiste hun seg opp og hostet altså opp en gedigen eske full av små overraskelser. Først fikk jeg en tale, noe hun er meget god på, får alle til å grine, vel seg selv også, og jeg kan ikke gå inn på hva som stod der, for da flommer tastaturet over her. Jeg er nemlig som veldig mange andre fryktelig dårlig på å høre fine ting om meg selv. Det er ganske trist det der egentlig, men jeg blir altså så utilpass, vil bare tulle og fjase det vekk. Men denne gangen, fikk jeg ikke muligheten til det.

Jeg fikk altså en helt nydelige tale, og etterhvert åpnet hun esken med det rare i. “Det er en tid for alt”, var tråden, og den ene fine lille tingen etter den andre med kloke og morsomme ord på ble min. Ikke “fine ting” som i dyre kostbare ting, men hverdagslige små nyttige ting. Jeg tror jeg telte bortimot tredve forskjellige overraskelser, og det første som slo meg var at dette må ha tatt lang tid å lage.

Hjertesukk, jeg har ikke ord, jeg er faktisk stum. Det er nok derfor jeg har latt esken stå der urørt så lenge. Den har vært et symbol på godhet, og jeg er så takknemlig. 

Tusen tusen takk for gaven min venn. Du med navnet som begynner på V og slutter på E, og har IBECK i midten ❤️

#bursdag #gave #godvenninne