Uken har vært følelsesladd. For det er ikke et hvilket som helst kapittel som i disse dager avsluttes. 10 år på trygge Lunde skole er over, og det er og blir kjempeskummelt for både Mille og oss foreldre.

Mille har grua seg til det her, og det er ingen hemmelighet at det har blitt noen tårer. Nære vennskap har blitt knyttet over lang tid, verdifulle felleskap, og redselen for å slippe opp og frigjøre seg fra dette gode, har skapt en del usikkerhet.

Veien videre har derimot vært nøye planlagt. Øverst på ønskelista var å få gå videre på en skole nærme hesten sin. Gleden var derfor stor da hun kom inn på første valget sitt, Randaberg videregående skole. Hun ble søkt inn på særskilt grunnlag under linjen “Helse- og oppvekstfag”, og klassen vi spesifikt ville ha henne inn i var på kun 15 elever. Dette er et 2-årig studie, men hvis vi får det som vi vil, skal hun ta det over fire år. For Mille har overhodet ingen hastverk, og 35 timers uke frister lite. Vi krysser derfor fingre og tær for at den kommende timeplanen gjør det mulig.

Det er ingen tvil om at Randaberg videregående skole får noen store sko å fylle, men vi har virkelig trua på denne planen og det viktigste av alt, det har jammen meg Mille-mor også fått nå. For tidligere denne uka fikk vi endelig til et besøk på skolen, og det første Mille sa når vi tok farvel var: “Jeg skulle ønske jeg kunne begynne her allerede i morgen, jeg trenger ikke sommerferie”.

Den kommende læreren hennes, møtte henne positivt på absolutt alle plan. Hun fikk svar på absolutt alt hun lurte på, og litt til.

Hun vet hvor og hvem hun blir hentet av på første skole dag. Hun vet hun ikke trenger å uroe seg for hvor og hvem hun skal sitte ved siden av i klasserommet, for læreren har allerede satt opp navneskilt og valgt for dem alle. Hun vet det vil bli utnevnt en VIP elev for henne som vil sørge for å ringe henne og spørre om hun har det bra hvis hun en dag ikke dukker opp på skolen. Hun vet hvor klasserommet er. Hun har fått mobilnummeret til både lærer og en rådgiver og hun vet det vil stå rådgivere i blåe hettegensere overalt i korridorene den første uken og veilede og hjelpe til der det trengs. Hun vet hun ikke kommer til å få lekser og heller ikke denne gangen trenger hun å uroe seg for karakterer, for det skal hun ikke ha. Hun er forresten fritatt for kroppsøving også. Hun vet at alle bøkene kan legges igjen i et skap med hengelås på. Hun vet hun skal gå i D klassen, og at de er totalt syv klasser på denne linjen. Hun vet at koseligste Tove fra stallen jobber i kantinen, og at flere av stalljentene allerede går på samme skole. Hun vet hun kommer til å bli hentet av en drosje hjemme hver dag, og at drosjen vil kjøre henne rett til stallen ved skoleslutt. Som dere skjønner, hun vet en hel del allerede nå, og det føles så bra.

Kjære fineste Mille-mor. Gratulerer så mye med vel overstått 10 års skolegang. Dette mestret du med glans. Vi er ekstremt stolte, for du har overrasket oss gang på gang med å mestre de fleste utfordringer. Takk for at du er du, og husk, det er ingen tvil om at du beriker våre liv ❤️