God morgen, kjære lesere ♥

I går hendte det noe snodig. Etter en lang tur på firehjulingen, trengte trioen et etterlengta bad. Gjett om vi skvatt når vi entret inngangen til grottene vi skulle dyppe oss i og fant skiltet “Sotos” over inngangen! Vi ante ingenting om dette og snuppeline hoppet i været av glede: “Det er jo meg jo dere!” Jeg tuller ikke, hun følte seg som den stjerna og poserte villig for “sitt eget” skilt og ikke minst inngangen til den flotteste naturlige badeplassen “ever”.

Dette stedet er vel noe av det deiligste vi har opplevd her nede. Den dukkerten var himmelsk etter den svette lange turen vår. Duoen min stupte i det herlige turkisklare vannet, mens madammen sjøl brukte badetrappen. Kan jo ikke utsette meg for noe tullball med denne råtne nakken og skulderen. Jeg kan faktisk ikke svømme ennå, men jeg klarer meg på et vis. Vannet er så salt at jeg trenger ikke å bevege meg en tøddel når jeg først har fått karra meg ut i. Denne “flytebrygga” her flyter uansett, thihiiii.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Ja, dette syntes altså snuppeline var stort. Å finne et slikt paradis som het Sotos, hennes sjeldne syndrom. 

I dag skal hele gjengen på stranda, til og med Pelle! Det gleder et mammahjerte ♥

Ønsker dere alle en finfin fredag, snart helg også jo!

Klem Nina