God morgen!

I dag var denne frøkna oppe og hoppa allerede klokka seks, herlig!

Jeg skrev til dere i går at jeg hadde vært og besøkt et skikkelig creepy sted her på Egina. Bjørn Erik, Mille og jeg tok endelig motet til oss, og kjørte opp til noe av det styggeste som finnes her på øya.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Når jeg var her første gangen for 14 år siden, ble jeg mektig imponert over et byggverk som ruvet over badebukta her. Jeg tenkte at dette kom til å bli det flotteste hotellet noensinne, med den absolutt beste utsikten. Spurte når det var planlagt ferdig, men da fikk jeg historien om at det hadde stått slikt og forfalt i over tretti år. WHAT?!

Dette var ikke begynnelsen på et hotell, men et påtenkt familie/vennepalass til diktatoren Georgios Papadopulos som kuppet landet i 1967. Den kødden av en mann landsforviste kongen og utnevnte seg selv til statsminister. I syv år styrte han landet med tortur, sensur og unntakslover. I 1974 ble demokratiet innført igjen, etter at modige høyskolestudenter gjorde opprør og hvorpå djevelen deretter ble dømt til døden. Straffen ble omgjort til varig fengsel, og han døde er av kreft 80 år gammel, fortsatt fengslet.

Når jeg ble fortalt denne historien og stod der på stranden og så nøyere opp på byggverket, så jeg jo forfallet. Det var ikke så lett og se det med en gang, trodde som sagt først det var et hotell under bygging, men skadene var tydelige. Ble jo litt nyskjerrig, og fikk lyst til å ta det litt nærmere i øyesyn, men fyttikatta for et ekkelt sted. Gigantiske betongkolosser i forfall!

Vi stoppet med syklene våre midt i byggmakket. Det første vi da opplevde, var hudebjeff rett over oss. Så de ikke, hadde ikke kontroll på hvor de var eller hvor mange de var, så vi var på nippet til å kjøre videre. Kan dere tenke dere hvor ekkelt det er med lyden av sinte bikkjer du ikke kan se? Tenk om de plutselig kom løpende mot oss?! De hørtes jo ut som en skokk blodtørstige gærninger. Vi satt stille en stund, til de ga seg, og så gikk jeg forsiktig i motsatt retning. Mille og Bjørn Erik ble sittende igjen, og jeg lot nøkkelen stå igjen i sykkelen i tilfelle jeg var nødt til å ta beina fatt og hive meg på den i kjent James Bond stil.

Jeg ble skikkelig trist av å stå på tuppen av det som en gang skulle ha blitt et megastort basseng med utsikt over hele Agia Marina. Tenk at en enkel mann planla og tappe statskasse for enorme summer for å bygge sitt eget ego-tempel. Det var altså ment at han skulle boltre seg her, men en hundretalls familiemedlemmer og venner, mens han styrte landet rett i dass med jernhånd. Grusomt!

Jeg har ofte spurt grekerne her hvorfor de ikke river det, jevner med jorda. Det hadde selvfølgelig kostet en formue, men da hadde de sluppet å se det. Svaret er at de vil at det skal stå der. Folk skal ikke glemme det grusomme den mannen gjorde, det er på en måte et minnesmerke…til skrekk og gru.

På 80-tallet var det en russer som forsøkte å kjøpe rettighetene til å gjøre det ferdig, men det ville blitt alt for dyrt. Det har stått så lenge og forfalt, så det hadde ikke nyttet å gjøre noe med det uten å rive det meste først. I dag hender det at sigøynerne bruker det som oppholdssted når de kommer streifene. Fatter ikke at de tør, for det er skikkelig uhyggelig der.

Synes uansett det var verdt å ta en nærmere titt. Har som tidligere nevnt vært her tre ganger før, men aldri turt å ta turen opp bakken. Been there done that!

Nå skal jeg ta turen ut med Pippi-luska, må vel vekke henne tenker jeg. Det er så vidt jeg ser to små øreflipper som titter opp av kofferten min. Hun liker seg godt der blant lukten av “mammaen” sin.

Ønsker dere alle en god starten på uken, klem Nina

#agiamarina #greece #hellas #holiday #georgiospapadopoulos