God morgen, kjære dere.
I dag er det grått og trist ute og ting går sakte. Skulle ha gjort en haug av ting, men vet dere hva, jeg finner ikke avtaleboka mi! Det er helt sinnsykt hvor avhengig man kan bli av “to-do”-lister og påminnelser, og nå klarer jeg altså ikke å forstå hvor jeg har lagt den. Noen synes sikkert det er noe forbaska tull å fortsatt skrive ned alt mellom himmel og jord, at man heller burde bruke mobilens kalender, men der er jeg altså litt gammaldags.
Nå er jeg faktisk nødt til å starte med et skikkelig ryddesjau. Få vekk alle spor etter påsken og håpe at almanakken for 2015 og ikke 2014 som faktisk ligger her på benken, dukker opp. Regner med at dette kommer til å ta sin tid, for jeg kan jo ikke bare stable påskepynten tilbake der han kom fra. Nei, denne dama her må ut med alt som ligger der fra før av, for så å sortere alt tilbake igjen. Er jeg heldig så ender jeg kanskje opp med en pose som kan kastes og mer orden i skapet
Har dere pakket bort påskepynten? Regner med at mange av dere fortsatt har igjen noen påskeliljer eller gule tulipaner? De skal selvfølgelig få stå så lenge som mulig, for jeg har faktisk begynt å like å pyte rundt meg med gult. Passer fint inn her i heimen.
Det ligger en del spor etter bursdagene her også. Disse to nostalgiske karene her får meg alltid til å dra på smilebåndet, så jeg for få dem opp på infotavla her.
Påskeeggene fra min kjære Vibecke og Tonje er nesten helt tomme. Men ikke helt…
Du skjønner at du har en venninne som kjenner deg godt når hun faktisk har putta oppi alt på topp-ti lista di…
Min venninne Simone har vært i Berlin i påsken, og denne fargeglade “Berlinmursteinen” skreik på å få komme hjem til Norge for å pryde kjøkkenvinduet mitt.
Nei, nå må jeg fortsette med ryddinga mi. Tankene mine surrer, og det er ikke til å unngå å tenke litt ekstra på besteforeldrene mine i dag. Det er 75 år siden Norge ble invadert, og det er umulig å sette seg inn i hvordan min kjære bestefar og bestemor med barn bosatt på Torshov opplevde det. Jeg fikk dessverre aldri med meg hele historien, om hvordan de taklet situasjonen den gangen. Jeg vet jo at mange rømte Oslo, fikk panikk og kom seg ut på landet eller videre til andre byer, men jeg vet altså ikke om min familie tenkte i de baner.
Det jeg vet er at min bestefar i sjul uten at bestemor visste det, gikk inn i motstandsbevegelsen og smuglet etterlyste nordmenn over til svenske grensa. Men han var ikke en mann som skrøyta for mye og derfor snakket han ikke så ofte om det, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde gravd litt mer i de historiene der.
Ønsker dere en fin dag, klem Nina