Mye frem og tilbake, men nå er den nye bildeveggen ferdig ✨

-reklame, men ikke sponset produkt-

Hei, hei igjen, kjære dere.

Her i huset har alle tatt juleferie nå, og vi er mer eller mindre helt klare for en stille og rolig julefeireing. Det meste er altså på stell, så nå driver jeg bare å småpusler her og der, koser meg med diverse små prosjekter.

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre noe med veggen bak sofaen. Bytte ut det store skogsbilde med flere små, men har ikke klart å bestemme meg for hvilket tema jeg skal velge. Når jeg derimot kom over et kjempetilbud på både bilder (Poster Store) og rammer (Rusta), 50% på alt, var det mye enklere å velge. Flere fine vinterbilder ble derfor valgt i denne omgangen og planen er å finne typiske vår- og sommerbilder når den tiden nærmer seg.

Når bildene etter mye frem og tilbake kom opp på veggen, ble jeg nokså skuffa over at den store “WOW”-effekten uteble. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at jeg har valgt veldig billige rammer og derfor ga glasset enormt mye gjenskinn. Så mye gjenskinn at det til tider var vanskelig å se selve bilde. Sååå irri irri rattata!

Dette gjenskinnet måtte på en eller annen måte løses, så jeg ble som Professor Balthazar (min yndlingstegneserie på 70-tallet), desperat etter å komme opp med en ny vri. Det tok derimot ikke lange stunden før Hilde (Brukbart) ga meg den geniale idéen om å fjerne selve glasset. Vel, jeg kunne ikke fjerne det helt, for det trengtes for å stive av rammen, men jeg flyttet selve bilde frem så glasset kom bak. Jippi, jada!

Så kjære dere, hva synes dere om den nye bildeveggen min?

Slik så veggen ut før, og jeg har lenge likt skogsbilde vi har hatt der. Nå har det derimot fått ny eier og veggen øynet nye muligheter.

Jeg hadde overhodet ingen planer ved valg av nye bilder eller hvor mange som trengtes, men temaer som vinter, jul og selvsagt skog gikk igjen.

Etter mye frem og tilbake ble veggen ganske så koselig, men det slo meg med en gang at bildene var vanskelig å se på grunn av gjenskinnet i glasset.

Takket være gode råd fra Hilde (Brukbart), fjernet jeg glasset, og da dere ble frøkna her endelig fornøyd.

 

 

 

 

 

Nå kan moroa begynne ✨

God kveld, fininger.

Denne dagen har jeg grua meg til lenge. Til to viktige møter på skolen til Mille. Viktige ting å ta tak i, så igjen må Bjørn Erik og jeg være den sterke og tydelige stemmen til den sårbare jentungen vår. Alltid godt forberedt, alltid kampklare, og som vanlig stresser og kaver jeg mer enn strengt tatt nødvendig.

Bjørn Erik og jeg tar alltid disse møtene i sammen. Skulle det ikke passe for den ene av oss, da utsetter vi det til begge kan. For to hoder tenker alltid bedre en ett, og jeg kan nok til tider la følelse mine ta overhånd. Jeg blir noe overivrig, og da er Bjørn Erik god å ha, han får alltid roet det hele ned.

Vi ble hørt og jentungen vår ble sett gjennom våre øyne, så igjen føler jeg vi er på rett kjøl, i balanse. Det er fortsatt ting å jobbe med, men vi tror det ordner seg, for det må jo det. Planen er fortsatt å ta toårig Helse og Oppvekst faget over fire år i stedet, for vi har mer enn nok av tid å ta av. 

Nå kan jeg slippe gleden over at det snart er helg. Dager fylt av fest og moro. Mille skal ha overnattingsbesøk, jeg skal på venninne fest, kinobilletter er kjøpt inn og jammen skal Turbojugend jakka få lufta seg igjen. Bjørn Erik og jeg skal på konsert, det blir råkkenrollfiskeboll, det gledes.

Ha en fortsatt finfin kveld dere. Jeg må løpe, det er nemlig ei som vil hentes i stallen snart. Det er tolv timer siden hun dro avgårde på skolen for så å dra rett i stallen etterpå, så jeg tenker det er ei som er klar for en dusj og er skrubbsulten ❤️

Nå trekker vi inn og finner sammen 🍂

Heihei igjen, kjære dere.

Jeg har hele tiden ment at våren er den aller beste tiden på året, men nå tror jeg heller jeg slår meg til ro med at alle årstidene har sin egne spesielle sjarm. Jeg føler at vi mer eller mindre har bodd ute det siste halve året siden værgudene har vært så gode mot oss, men nå kjenner jeg det skal bli godt å ikke få dårlig samvittighet over å heller ville krølle seg sammen i hjørnet av sofaen med pledd og gode serier.

Nå som alle vennene våre og omtrent hele familien også er vaksinert, ser jeg frem til å treffes mye mer. Jeg har tidligere hatt som regel å aldri avslå en invitasjon til å samles, uansett hvordan formen er, og det har jeg aldri angret på. Vi har allerede planlagt bursdagsfeiringer og hytteturer, konserter og rideshow, så med andre ord ligger vi overhodet ikke på latsiden.

Vi går forresten nesten aldri på kino om sommeren, men nå er vi i gang igjen for fullt. Ledsagerbeviset til Mille brukes flittig, og vi  bare elsker den nye luksus salen (sal 5 luxe) vi har fått her i Stavanger. Setene kan legges helt ned elektrisk og man kan også få varme i dem. Så her for leden raidet vi først godteskapet og dro deretter avgårde for å se den nye superheltfilmen “Shang-Chi and The Legend of The Ten Rings”. Den medbragte dunkåpa mi ble brukt som dyne, bordet slått opp med snop og drikke, så dere kan tro jeg lå godt der i go´stolen og bare nøt det. 

Kjære høsten, velkommen skal du være 🍁

Endelig fikk jeg luftet den fargeglade hettekjolen her.

Før vi dro til Hellas klippet jeg ned alle de hvite margerittene, og jammen kom de opp igjen og blomstret like fint.

De to små skjønner at noe er i gjære.

Tenk at disse ble kjøpt inn i april.

Hver dag høstes det epler til Sol.

“Shang-Chi and The Legend of The Ten Rings” er så absolutt en film å anbefale hvis du liker superheltfilmer, enn sjanger hele vår familien elsker og alltid prioriterer. 

Drømmedager

Hei, hei igjen 🌻

Ja, nå kan dere tro farmor koser seg. Huset er nemlig igjen fylt med barnelatter, det er skikkelig liv og røre her, så jeg formelig svever. Falk og jeg er ute og går på tur så ofte vi kan, og for hver dag som går, blir han mer og mer kjent med øya vår og nærmiljøet. Det er rart det der, men i går glemte jeg altså å ta medisinene mine på morgenen, men jeg hadde rett og slett ikke behov for dem. Tror derfor jeg igjen kan skrive under på at barnebarn virkelig er godt for helsa. De beriker en på så mange måter, så nå har jeg rett og slett skikkelig gode drømmedager.

Apropos drømmedager, endelig fikk jeg muligheten til å ikle meg drømmekjolen jeg kjøpte for en tid tilbake. Jeg har egentlig gitt meg selv kjøpestopp for tiden, for jeg trenger ingen verdens ting, men når drømmedesignere Elsa Fredrikke igjen kom med nok en kolleksjon som formelig tok pusten fra meg, klarte jeg ikke å dy meg. Hun lager altså de nydeligste kreasjonene, og de treffer meg rett i hjertet. De er altså så fargerike og forseggjort, og stilen er så absolutt meg.

Denne sommerlige deilige kjolen ble altså etter mye om og men min, og den absolutte perfekte anledningen til å ikle seg den for aller første gang, var på bryllupsdagen vår. Pynta opp til en ørliten fest, pynta opp for kjærligheten, ja hvorfor ikke?

❤️

Sjekk de søte detaljene på kragen og mansjettene 🌸

Det er selvsagt umulig å være seriøs for lenge av gangen…

 

Nytt i stua, katteutfordringer og me in zebra

Hei igjen, kjære dere.

Her i Stavanger yrer det av vår. Jeg oppdaget den første hestehoven i går, og det er lenge siden den har vært så kjærkommen som nå. For det er ikke til å stikke under en stol at vinteren har vært ekstra lang når man helst ikke skal reise noen steder, men nå ser altså dagene fremover lysere ut.

Med våren kommer vårrengjøringen her hjemme, og med den igjen pleier jeg å bytte ut eller supplere med noe nytt i stua vår. Det var med sårt hjerte det langhårete grå teppe, som jeg har likt så godt under stuebordet, forsvant ut av dørene her. Jeg føler allikevel det ble mye lysere med det nye natur teppe der i stedet. Hundene elsker også å ligge i sengene sine der, og det er faktisk greit å støvsuge rundt dem. Det langhårete teppe måtte bankes på snor ute, og siden det ikke er gjort i en vending, føler jeg dette teppe er mye mer hygenisk.

Alle sofaputene har blitt kjørt i vaskemaskinen på 40 grader, alle pleddene har gått på ullprogram, og sofaen i seg selv har fått seg en real omgang med nuppemaskinen etter at kattene igjen har lekt med den igjen. De holder seg mest til det ene hjørnet, så i et siste forsøk på å få bukt på jæ…skapen, har Bjørn Erik satt opp litt hønsenetting der. Et par nye putetrekk gjorde også susen, og det skulle faktisk ikke mere til til å føle at stua var litt ny igjen.

I min mye omtale zebradress har alle plantene fått gjødsel og litt ny jord og alle bladene har også blitt tørket godt for støv. Jeg har faktisk ikke byttet ut en eneste plante på lenge, så nå ser det faktisk ut som om jeg har fått litt grønne fingre allikevel, det spirer og gror overalt.

Er det flere enn meg som kommer snikende ut av hiet nå og gleder seg over lysere og varmere dager? 

Jeg trodde det nye blomstrete putetrekket gikk i den samme grønnfargen som de jeg har fra før av, men det gjorde det dessverre ikke. Det kræsjer litt, men jeg har allerede begynt å venne meg til det.

Både hundene og kattene liker seg under stuebordet i sengene sine.

For flere år siden fikk jeg en oppbevaringslomme til å hekte under sofaputene, så jeg kunne ha ting og tang i nærheten hele tiden. Kattene syntes derimot den var ekstremt morsomme å leke med, og etterhvert ble jeg lei av å rydde den på plass flere ganger om dagen. Nå derimot har jeg hengt den over det ene sofabordbeinet under stuebordet, låst med en stiftemaskin. Til nå har kattene latt den være i fred, og jeg krysser fingrene for at dette vedvarer.

Plutselig var det ikke noe kjekt å leke med sofaenden. Hønsenettingen skal selvsagt fjernes etterhvert, og da får vi håpe Mia (det er hun som er værst) har lært.

Barnebarnet Falk har fått eget rom

God lørdags morgen, kjære dere.

Tenk i dag skal jeg få den fine lille trollungen i armene mine igjen. Falke-mann er på vei, og jeg gleder meg altså så. Jeg har i rein glede bodd oppe på loftet hver bidige dag denne uken her, funne frem den ene gamle skatten etter den andre som kan glede den lille pjokken vår. Rotet, ryddet og ikke minst mimret. Det er sannelig ikke rart det tar tid å få det loftet vårt på stell, for det er umulig å rushe gjennom i gjennom alt uten å stoppe opp og tenke tilbake til den gangen ungene våre var små. Og da dere, jo da filmer jeg og ringer ungene med skingrende røst:”Se hva jeg fant?! Husker dere dette?!”

Falk har lenge sovet på eget rom hjemme hos seg selv, og jeg håper han er like trygg her hos oss også så vi kan teste ut om han kan trives på eget rom her også. Han sover helt klart mye bedre uten å hele tiden titte bort på mamsen og papsen, og da sover selvsagt de også mye mer sammenhengende. Det er i alle fall verdt å gjøre et forsøk.

Gjesterommet/spillebula til Bjørn Erik er derfor gjort om til “Falke-mann rom”, og det har vært gøy å leite frem alle skattene fra loftet. Babylekene og babybøkene er ryddet opp på loftet igjen til fordel for masse annet nytt til pjokken, og absolutt alt er altså gamle leker etter pappa Dennis, onkel Pelle og tante Mille.

Til nå har han hatt masse leker i stua, og han skal selvsagt få lov å ta med seg akkurat hva han vil ned dit nå også, men det er jo lov å håpe at han kanskje slår seg litt til ro her også. At han synes det er stas å herje rundt på Pelle og etterhvert Mille sitt gamle rom.

Sant det ble litt koselig?

Siden mamma Kristin synes det har blitt så stas å spille blokkfløyte, var det gøy å finne dette.

Peppa gris er fortsatt en stor favoritt.

Jeg kunne helt sikkert fylt opp fem lekekasser til med spennende ting, men synes det er gøy å holde igjen litt til senere. 

Mille måtte teste om huskestolen holdt.

Falk ligger fortsatt i babysengen, men jeg tipper han snart knekker koden på hvordan han kommer seg ut av den. Derfor har jeg fått låne en trappegrind av naboen.

Etterhvert blir det nok å flytte over til den senga her og jeg fant faktisk sikkerhets planken til den oppe på loftet denne gangen.

Jeg gleder meg kanskje mest til å vise Falk det nye badet vårt. Det 180 cm lange badekaret blir reine bassenget i forhold til baljen han måtte bade i før. Vel, jeg kan ikke akkurat si at han klagde noe på det, for vann er morsomt uansett lite eller stort kar.

 

 

En stor drøm har gått i oppfyllelse!

Et par måneder før jul bestemte vi oss for å skifte ut baderomsoppbevaringen og vasken. Vi har hatt den samme benken i 24 år, og tenkte det ville bli litt finere å oppgradere det slitne badet med dette. Bak benken fant vi derimot en bløt vegg, vi hadde altså lekkasje inni veggen, helt katastrofe. Vi håpte i det lengste at forsikringen ville dekke dette, men det var ikke noe i veien med rørene, det var vi som hadde forårsaket skaden da vi selv murte opp steinfliser langs badekarkanten. Shit! Hva skulle vi gjøre nå? Vi hadde akkurat byttet bank, ordnet smålån og fått de beste betingelser, og i tillegg hadde vi begynt å betale en del avdrag på huslånet. Det fristet lite å komme med hatten i hånda og ta opp ekstra lån, men noe måtte vi helt klart finne på.

Veggen måtte skiftes, og når vi først var nødt til å gjøre en så stor jobb, bestemte vi oss for å rette opp en del andre skader og sår også som var oppstått under de 24 årene vi har bodd i dette huset. Midt i all planlegging, hvor vi vraket den ene dyre løsningen etter den andre, fikk vi derimot hjelp. Dere kan tro vi hoppet i taket da foreldrene til Bjørn Erik tilbød seg å hjelpe oss økonomisk. De dekte alt arbeidet som måtte til for å lage et helt nytt bad, rørlegger/elektriker/flislegger/maler, og der og da dere sank skuldrene våres tusen hakk. Plutselig hadde vi altså muligheten til å skaffe oss drømmebadet vi bare har snakket vagt om. Dere vet, “når vi vinner i lotto (alltid “når” ikke “hvis” for vi har jo trua) så skal vi slå på stortromma å skaffe oss nytt bad. Halleluja, vi var i ekstase. Tenk, helt nytt bad, vi var altså sååå happy.

Takket være svigers og en svært oppfinnsom og dyktig venn Brede, som tegnet verdens beste løsning på nytt bad for oss, er vi altså i mål i dag. Badet er rett og slett en drøm å tre inn i. I deilig atmosfære blir det egenpleie akkurat når vi vil, og vi har alle allerede hatt glede av avslappende kvelder i skumbad og oljer. En stor drøm har virkelig gått i oppfyllelse.

Tannløse lille Pippi får ikke ha det bløte tørrfôret sitt i fred, både Poppy og kattene stjeler det hvis de kan, men her på det nye badet får hun være helt i fred om natten. Hadde hun fått velge så hadde hun vært der om dagen også, hun nekter å komme når jeg roper på henne, men hun må være med ned å være litt sosial hun også.

 

 

 

Hengt på slep etter Mille som har shoppa

God helg, kjære dere.

I dag har jeg skikkelig god fredagsfølelse. Huset er vaska, alle plantene stelt og akkurat nå kom Mille inn etter å ha vært på langtur med Poppy. Om litt skal Mille og jeg ut og kjøpe oss en kanelbolle og kose oss med en kopp kakao, deretter tar vi helg med taco og en god film.

Det første jeg gjør hver bidige dag før jeg står opp, er å sjekke Aftenbladet for å se hvilken vei smitten her i Stavanger går. Det har vært mørke tall lenge, men nå ser det ut som om de strenge tiltakene har fungert, smittetallene er i ferd med å flate ut og jeg håper det vedvarer.

På grunn av de høye smittetallene har ikke Mille fått lov å dra på shopping ennå. Jeg lovet at hun skulle få dra på diverse salg siden hun fikk gavekort både til jul og bursdagen sin, men vi har drøyd det. Her en kveld derimot, en time før butikkene stengte, tok vi sjansen, og dere kan tro frøkna smilte godt over fangsten sin.

Det ble ny ridehjelm, beskyttelse veske til den, vårjakke, bok og en rekke småting til hesten, samt kam, utstillingsbånd og frotehåndkle til hunden Poppy. Det ble altså en del ting på henne, men det beste av alt er at hun har et gavekort igjen. Det har hun lyst til å kjøpe flere bøker for, og jeg er enig med henne at det er en god investering.

Jeg hang mer eller mindre på slep den kvelden her, men klarte allikevel å få tak en lite kupp selv. Jeg har i flere år ønsket meg en kirke til den gamle julelandsbyen vår, og plutselig stod det en midt foran meg i en lampebutikk. Fikk hele 70% på den, så dette ble rett og slett et røverkjøp, kun 150 kroner, så jeg var raskt til å haie den til meg. 

Bjørn Erik kom også hjem med en finfin gave. For i løpet av en og samme uke klarte nemlig han og Mille på mirakuløst vis å ødelegge begge saksene mine. Den ene ble brukt som verktøy og knakk og den andre klarte minsten å kaste inn i vedovnen uten å merke det. Derfor kom altså Bjørn Erik hjem med to nye sakser, prikk like de som ble ødelagt. Så fine atte.

Da er det bare å få ønske dere alle en riktig god helg, nyt den  ❤️   

Syvende Himmel

Om ikke så alt for lenge tar trioen her hjemme helg. Bjørn Erik har akkurat kjørt for å hente Mille og Poppy i stallen, og jeg tenker det skal bli godt for minstemann å komme ut av alle lagene med ull, hoppe i dusjen og etterhvert ikle seg kosedress og tøfler. Ellers så må jeg få nevne hvor glade vi ble når støpingen av baderomsgulvet plutselig ble fremskyndet i dag. Nå er det endelig gjort, og da øyner vi faktisk en mulighet til at det blir ferdig i løpet av måneden.

Jeg skulle egentlig ikke ha shoppet noe som helst nå, det nye badet trenger hver bidige krone vi har til overs og litt til, men jeg hadde noen gavekort til overs, miksa og triksa litt med dem, så da var kysten klar. Det hjalp også godt at julekjolen jeg har hatt på ønskelista mi lenge nå plutselig kom på 50% salg. Da var jeg jammen meg ikke sein med å komme meg så fort jeg kunne til byen før det eventuelt ble for seint og alt var borte vekk. Vi er nemlig mange som elsker alle de fargeglade kreasjonene “Syvende Himmel” har å by på, og det er ikke hver dag man kan gjøre slikt et stort kupp.

Det var reine andakten å få hoppe inn i kjolen, og jeg prøvde den flere ganger i tre forskjellige størrelser bare for å være helt sikker på hvilken jeg virkelig ville ha. Svingte meg rundt mens jeg sang “se min kjole, den er full av nisser”. Nisser, juletrær og røde sopper med en stor sløyfe i halsen, kan det bli mer julete?

Det var nesten så jeg hadde lyst til å hinkehoppe tilbake til bilen etterpå, med den fineste kjolen pakket inn i nydelig silkepapir. Gjett om jeg gleder meg til neste år? Da skal jeg be jentene på julelunsj og spre juleglede og god stemning mens jeg svinser rundt i denne drømmen av en kjole.

Sjekk ut det nydelige kjolemønsteret.

 

Hvordan kan noen si nei til mer kjærlighet?

God lørdag, kjære dere ❤️

Her hjemme har vi endelig fått opp bilde fra den fargerike illustratøren Lisa Aisato. Første gangen jeg så akkurat dette maleriet var når venninnen min postet det på SnapChat og jeg tenkte med meg selv der og da at dette også måtte bli mitt. For følelsene flommet over av kjærlighet til det, det var altså så vakkert og budskapet så viktig.

Lisa Aisato, kjenner jeg godt til fra før av. Mille også, den gangen vi leste “Snøsøstrene” hele adventstiden igjennom for noe år siden. Vi måtte derimot stoppe mot slutten, for historien ble for sterk og nær, men jeg tenker at vi prøver igjen i år. Sorgen over å miste noen kjennes fortsatt, men smerten avtar med årene og erstattes med gode minner i stedet. Det er vi begge enige om.

“For en lykke det er å finne den ene å elske”, skriver Lisa så fint, og det er helt sant. Det er en menneskerett å elske, uavhengig av kjønn, og fra nå av feirer vi kjærligheten til alle og pride hver bidige dag her hjemme ❤️