Flokken min sover, mens jeg sitter og tenker gjennom kveldens syke opplevelse. Vi har opplevd mye rart de drøye to ukene vi har vært på ferie her i Mexico, men dette tar nok kaka. Meksikansk Wrestling, Lucha Libre, er like Gale-Mathias som det jeg først trodde det var. Det å derimot siste på andre rad og få hele sirkuset midt i fleisen, er ennå villere enn først antatt.
Bjørn Erik og et par av kompisene hans har alltid vært i overkant opptatt av Wrestling. Jeg syntes først det var noe fjasete, siden dette tross alt er arrangert bryting, men fikk inn med teskje av min kjære mann at dette var en av de tøffeste sportene i hele verden. For uansett om det meste er innøvd slåssing på forhånd, så skjønner man jo raskt at det ligger timesvis med øving bak all denne galskapen.
For det er galskap det her på høyeste nivå, og jeg husker jo vi satt timesvis foran TV´n på 80- og 90-tallet og fulgte med på store stjerner som Hulk Hogan André The Giant and Ultimate Warrior. Jeg husker til og med at jeg fulgte med på en realityserie om Hulk Hogan og hans familie og hvis jeg ikke tar feil hadde de en haug med hunder rundt seg til enhver tid.
Meksikansk wrestling er gigantisk her til lands, og mange av de opptrer faktisk i statene også. Det at vi bor i samme gate som arenaen den skulle foregå på i kveld, var flaks til tusen. Dere skulle sett ansiktet på Bjørn Erik når han fant ut dette i begynnelsen av ferien. Han prøvde i dagevis å kjøpe billetter på nett, men fikk det ikke til. til slutt ringte han arrangørene og fikk de til å holde dem av til han, og det første vi gjorde når vi kom hit til Cancun var selvsagt å hente dem.
Pelle og Dennis er flaska opp med wrestling, men for Mille var dette helt nytt. Jeg var først litt skeptisk på om dette kanskje ble litt for tøft for henne, at barn kanskje ikke burde oppleve dette på så nært hold, men jeg trengte ikke å bekymre meg. Det var unger med i alle aldre i kveld, og hun minsten vår var i ekstase, hun digget det!
Direktesendt på TV´n her borte, så kanskje noen så oss, som de eneste turistene på hele arenaen.
…og der kom tårene også. En nybakt mamma så hvordan jeg tittet og smilte til den fine babyen hennes, og plutselig kom den vandrende bortover på rekka vi satt på for at jeg skulle få holde den. Tro det eller ei, men den lille sov nesten hele kvelden, tydeligvis vant til leven rundt seg.
Av og til så måtte vi reise oss opp og gi plass til svevende wrestlere som landa pladask mellom stolene våre.
Jeg tipper det var mellom 12-1500 tilskuere her i kveld.
Det er ikke mange ordene jeg kan på spansk, man han lille tassen her ropte “puta, puta” en gjentatte ganger, og det kan jeg. Ikke pent for å si det sånn, men han var litt i overkant sinna til tider.
Etterhvert som kampene skred fremover, ble utøverne bare tyngre og tyngre, men de hadde ikke noe problemer med å røre seg. Han med masken heter visstnok Psycho, og vi skjønte fort av all brølinga og trampeklappen at han var alles favoritt.
Vi betalte 100,- på forhånd og fikk til Mille sin store overraskelse lov å komme å hilse på Mr. Psycho etterpå.
#familieferie #mexico #wrestling #wwe #worldwrestlingentertainment #meksikanskwrestling
Wow 😀
Hvis det ikke var for at jeg har sett en serie på Netflix med kvinnelige wrestlere, ville jeg nok trodd at dere var gått helt av hengslene der borte i Mexico 😉 Men jeg skjønner jo at det er show, og tydeligvis en stor greie der, og at det er innøvd. Det lærte jeg da jeg så serien.
Flotte bilder her også da, og det er jo ikke rart når dere satt på orkesterplass 🙂 Mye farger og fart. Kult 😀