Ja, nå er det like før timeglasset renner ut for politikerne våre. Sirkust er snart over, og det skal bli deilig! Det er sannelig ikke lett å holde stø kurs og skille klinten fra hveten. Er glad jeg har forhåndsstemt og bare kan lene meg tilbake…og vente. Ikke det at det er så fryktelig spennende, for jeg ser jo dessverre hvilken retning dette går, men det er alltid lov å håpe.

Synes vår kjære komiker og radiomann Klaus Sonstad forklarte det så fint i et innlegg i Dagbladet nylig. Har lyst å gjenta noe av teksten her:

“Hvorfor skal jeg stemme på noen som vil gjøre det enda bedre for meg, når jeg allerede har det så bra? Som vil gjøre det enda enklere for meg, når jeg ikke har det vanskelig? Som vil gi meg flere fordeler, når jeg allerede føler meg forfordelt? Som vil la meg kjøpe meg ut av køer, når jeg allerede kommer inn der jeg vil? 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Burde ikke jeg gi min stemme til de som vil gjøre det bedre for alle? Som vil gjøre det enklere for de som har det vanskeligst? Som vil fordele godene mer rettferdig? Som ikke vil la tykkelsen på lommeboka bestemme hvem som skal få snike i køen? 

Jo, det burde jeg. Og derfor blir det sånn. Også ved dette valget”

Dette er kloke ord, og for meg veldig dekkende for hvordan jeg føler det. Husk å bruk stemmeretten din, hvis ikke lar du andre ta valget for deg!