Berg og dalbane…

Hei kjære dere fine lesere…

I dag har følelsene vært på en skikkelig berg og dalbane trip. Det begynte så fint med glade unger avgårde til skolen, og en glede over å skulle få besøk av to venninner fra Moi. Det forvandlet seg brått når jeg leste Magne sin beskjed om at hans og Cecilie sin lille Ylva på bare 7 år, ikke orket mer. Hun tapte kampen mot hjernesvulsten, noe hun har kjempet i mot i nesten hele sitt unge liv.

Når Ylva for 5 år siden fikk diagnosen hjernesvulst, var Bjørn Erik og jeg akkurat ferdig med vår kamp med Mille og hennes hjernecyste. Magne og jeg var akkurat blitt venner på Facebook, og jeg følte en utrolig lettelse, mens han stakkar på samme tid gikk inn i livets største kamp og utfordring. Mille hadde kun en vanncyste som legene klarte å operere. Det var aldri egentlig noe fare på ferde, mens Ylva sin var en ondartet kreftsvulst som ikke lot seg operere. Jeg har fulgt den lille familiens kamp i årevis, og i dag syntes altså Ylva det var på tide å ta farvel…

Hvor urettferdig er ikke livet dere?! Jeg har ikke ord, bare tårer.

Så skjedde det noe. Midt oppi all elendigheten, fikk jeg post, og dette stod bak på brevet. 

Brevet var fra fineste Simone og mammaen hennes Anne Mai. I år som i fjor fronter de nemlig igjen, kampanje mot livmorhalskreft, LES.

1. desember starter #Musember, som oppfordrer oss jentene til å la bushen gro nedentil frem til juleaften. Men for all del dere, DET er en privatsak og opp til hver enkelt å gjøre. Uansett, ved å støtte saken, kan man altså bestille en søt muserefleks.

Det har jeg selvfølgelig gjort og hvor tilfeldig er det ikke at dette brevet kom akkurat i dag? Vet dere forresten hva jeg gjorde i tillegg? Jeg bestilte time for en skikkelig “muse-sjekk”, for DET er sabla viktig. Alle vet det, men av og til trenger man et spark bak. Her er beviset.
 

For å unngå kverulerende, ondsinna skitsnakk, som noen desverre klarte å lire ut av seg i fjor rundt denne kampanjen, har altså Simone valgt å bruke denne søte lille refleksmusa som Logokompaniet har forært henne. Jeg synes den forteller oss litt av hvert. Den er formet som et hjerte, har store søte ører (bryster?), og en liten rosa trekant til munn (hmmm, du vet…). Refleksen oser av kvinnelighet, og jeg elsker den ♥ Må få rose “Info Skilt Silketrykk” som klarte å lage den, helt fenomenal!

Hvis du bestiller en refleks, følger det med et skriv hvor du får oppgitt et kontonr. Du kan sette inn et valgfritt beløp, men minstebeløpet er 50,-. Simone kommer til å samle sammen sluttsummen og overlevere en sjekk med brast og bram. Jeg er i alle fall med og heier frem denne kampanjen. Together we can do it!


Simone, meg og Anne Mai

Anne Mai, mammaen til Simone har nok kjempa en av sine tøffeste kamper selv dette året, les gjerne HER, og jeg vil komme tilbake til dette når vi nærmer oss desember. Jeg skal la november være dedikert gutta sin flotte bartekampanje “Movember”, kampen mot prostatkreft. Synes det er helt utrolig flott at folk engasjerer seg gjennom humor. Det skaper blest rundt et alvorlig tema som må opp og frem. Vi trenger slikt engasjement, vi må aldri slutte å bry oss.

Dagen har altså vært en skikkelig berg og dalbane. Jeg kjenner på ydmykheten og lykken ved å ha alle mine rundt meg, friske og raske, mens jeg vet andre i dag har mista det kjæreste de har.

Må få takke Anita og Randi som kom og muntra meg opp, det var deilig å ha dere rundt seg i dag. Kommer tilbake til det i morgen, nå skal jeg nyte kvelden med mine.

Klem, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#Musember

Siste innlegg