Hu hei hvor det går!

Dette er de aller travleste dagene i året for oss som har barn med spesielle behov. Da må det nemlig skaffes nye henvisninger for en rekke ting Mille er involvert i, alt må fornyes. Man har også ofte lyst til å starte det nye året med å fullføre ting man ikke fikk til i fjor, så nå det er bånn gass.

Bjørn Erik er bare hjemme i en uke før han reiser offshore igjen, og jeg må innrømme at det er deilig å være to om dette. Visste dere at søknader med mannens underskrift ofte blir tatt mer seriøst enn om vi damer skriver under?! Helt sprøtt og nesten ikke til å tro, men dette lærte vi altså på Frambu, senteret for sjeldne funksjonshemninger.

Agendaen er lang, så i tre dager nå jobber vi med “to do” lister i timesvis. I går var vi på besøk hos Ortopediteknikk. En av våre favorittplasser, for her tar de virkelig godt vare på oss. Jeg husker hvor skeptisk Mille var som liten når hun måtte hit flere ganger i året, men nå er det bare moro. Nå assisterer hun og babler høl i hue på de som jobber der. Tar litt mye plass, men her er det helt ok, for her får hun virkelig lov til å være seg selv.


Disse føttene gir den lille prinsessa vår en haug av problemer. Hun er så plattfot at knærne gnisser hvis hun ikke går med spesialsåler i skoene. I tillegg går hun med skinner i sandaler på skolen inne. Det jeg som mamma derimot kanskje synes er verst, er de inngrodde tåneglene som stadig må opereres. Hun skal inn igjen nå for fjerde gang for å forsøke å fikse dem, men klager hun? Nei, aldri!

Det er så spennende å bli gipsa! Det er ikke en ting hun ikke får med seg, den lille kontrollfriken vår.

Mille fikk selv dra ut slangen som lå inni her. Luftrommet den etterlater seg gjør det enklere å klippe gipsen uten at det gjør vondt. Disse avstøpningene skal etterhvert bli stødige skinner med dalmatinmønster på.

Siden Mille fortsatt vokser i rekordfart, trenger hun også oftere nye spesialsåler, to ganger i året. Dette er også moro, det kiler nemlig deilig mellom tærne.


Blir så bra atte! 8 år og 39 i sko, men det er helt greit. På Ortopediteknikk følger de med på moten, og Mille har mange sko å velge mellom. Hun får omlag 7-8 par i året, og det er like kjekt hver bidige gang vi er der. Årets første sko ble finsko. For på søndag skal Mille på fest. En veldig spesiell fest som jeg skal komme tilbake til senere.


Enda en ting vi kan hake av på “to do” lista vår. I morgen skal vi til en sosionom på Østerlide. Østerlide er et barnehabiliteringssenter her i Stavanger. De følger opp Mille parallelt med sykehuset. Her har de all slags mulig folk som kan hjelpe oss, og i morgen skal vi altså få råd om en søknad vi holder på med. Gleder meg til å få dette ut av verden, for det er ganske byråkratisk og vanskelig å forstå.

I kveld derimot skal vi bare kose oss. Kristin og Dennis kommer på middag. Da lurer jeg på om jeg skal snike til meg noen bilder av turtelduene, men stakkars Dennis, han begynner å bli temmelig lei av kameraene som hele tiden taes fram. Vi får se, jeg er ganske så flink til å smiske med han.

Klem Nina

 

#Ortopediteknikk #sotos #barn

3 kommentarer
    1. Har selv hatt noen turer på ortopediske verksted da jeg var yngre . spesial såle brukte jeg også .
      Heldigvis så finner jeg nå sko i vanlige butikker.,selv om at det ikke er så lett bestandig , å finne breie sko som passer mine føtter.
      Masse lykke til med alt som skjer fremover , og forhåpentligvis blir det letter med årene som kommer til Mille også 🙂 klem 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg