Nå har det gått et par dager siden vi kom hjem fra Oslo, og merker jeg synes det er litt trist at vi ikke er der oftere. Har familie og masse venner som jeg savner, og en langhelg rekker dessverre ikke til å besøke alle.
Mamma og min stefar bor langt oppi huttaheita på Grefsen. Det går nesten ikke an å komme nærmere skog og mark. Det var en selvfølge å tilbringe en hel dag der og ta igjen det tapte. Var også viktig å se med egne øyne at “bessen” var blitt friskere etter at han omtrent forlot oss for alltid i desember. Helt utrolig at det går an å komme seg så fort etter å ha ligget en måned i respirator. Så takknemlig!
Mille som ikke er så vant til kollektiv trafikk, elsker å ta både trikk og buss. Så dere kan tro hun koste seg opp og ned fra mommo og bessen. I tillegg gikk vi siste strekning, og det innebærer hele 218 bratte trappetrinn. “Helt konge, mamma!”
Hver gang jeg får sjansen, forteller jeg barna mine om oppveksten min. Levde mine første år på Torshov, og veiver og peker hver bidige gang trikken humper forbi. “DER, bodde mamma!”
Alltid like trist å reise fra Grefsen, men Mille er en flittig skyper, og er på tråden titt og ofte ♥
Nå må jeg bli ferdig med å pakke. I morgen kommer mannen hjem, og vi skal rett til fjells fra heliporten.
Håper dere får en fin kveld!
Klem Nina