Når er jeg god nok?

 

I det siste har jeg reflektert mye over livet mitt. Hvordan har jeg det egentlig? Stadig dukker samme spørsmål opp: “Er jeg god nok?”

Denne måneden fyller jeg 46 år, er nok godt over halvveis i livet, og allikevel så lurer jeg på om jeg er god nok! Er ikke det absurd?! Burde man ikke være trygg nok på seg selv at slike tanker ikke eksisterte? Når er det på tide å stole nok på at de valgene man tar, at de er de riktige? Og ikke minst, når skal menneskene du har rundt deg akseptere deg for den du er?

Jeg har alltid hatt stor respekt for eldre mennesker, eller alle mennesker. Alltid hørt godt etter og tatt i mot gode råd. De gode verdiene jeg viderefører til mine barn, har jeg selv lært av forbilder som jeg har vokst opp rundt. Men når kan man slippe litt taket, stole på egne avgjørelser og kanskje stake ut egne veier?

Jeg merker at jeg higer etter aksept. Aksept fordi jeg kanskje tenker og gjør ting litt annerledes. Ønske om å bryte gamle mønstre, gammeldagse måter å tenke på er sterkt. Jeg er ikke så interessert i å gjøre alt etter boka. Verden har forandra seg, samfunnet likeså, og for meg er det ikke så viktig “å følge saueflokken”.


Det er mange som higer etter det “perfekte” liv, men hva er egentlig det? Er det om å gjøre å delta på flest mulig spennende aktiviteter, være den flinkeste husmoren som lager de sunneste middagsrettene eller den som har flest “bestevenninner” rundt seg? All respekt til de som klarer å dele seg selv mellom alt dette, men dette gjør i alle fall ikke meg lykkeligere. Jeg klarer ikke å stå med et bein i alle leire å “please” alle på min vei, da er jeg ikke tro mot meg selv.

Det er akkurat det jeg sliter med, det å være tro mot meg selv. Jeg tier ofte i situasjoner hvor jeg burde sagt i fra. Kall meg gjerne konfliktsky, men av og til er det ikke alle “kamper” det er verdt å ta, tenker jeg. Men det er da jeg mister litt av meg selv, for ved å ikke si noe så samtykker jeg jo. Hvorfor ler jeg når noen lirer ut av seg “ironiske” spydigheter på min bekosning? Og hvorfor ler jeg når de samme menneskene gjerne gjør det mot andre også? Hvorfor stiller jeg ikke opp for meg selv og andre, ved å si i fra? Hva har jeg å tape?

Det er vel ikke for seint å være tro mot seg selv, følge sitt eget hjerte? Man kommer nok lengst ved å ta de ærligste valgene, selv om man kanskje minster noen på veien…

 

    1. Når du er bra nok? Det kan jeg svare deg på lett. Du er bra nok !DU har alltid vært bra nok! Det kommer alltid til å være mennesker der ute som missliker deg, familien din og de valgene du tar, men når det er sagt. Så må du ikke glemme… DU er bar nok for dine barn, for din familie, for dine venner, mange av oss blogglesere og mange, mange andre. DU må aldri tvile på det!
      Og det er ALDRI for seint og tro på seg selv!

    2. Emilie: Var og spiste med gode venner i forrige uke, og alle tenkte det samme. Er ikke det sykt? Hvorfor er det så viktig med den aksepten hele tiden? Tror folk jeg er en slubbedusk fordi jeg henter datteren min i joggis på skolen av og til? Tror folk jeg er arbeidsky, fordi jeg kan blogge og ikke jobber for tiden? LAger jeg ikke sunn og variert mat fordi “Big One” pizza ukentlig havner i handlevogna (til Pelle)? Lista er uendelig, og det er skremmende hvor mange av oss som tenker det samme 🙁
      Klem

    3. Hei Nina.
      Jeg har fulgt bloggen din en stund, og jeg må få si at jeg er imponert over alt du klarer! Du har en flott familie som ser ut til å bety alt for deg, du har fine venninner som er det for deg! DU er god nok!!
      Jeg kjenner meg selv godt igjen i det du skriver. Har de siste årene kanskje isolert meg litt mye og har tatt distanse fra alt som tapper meg for energi! Ser at det går på bekostning av vennskap, men hva betyr disse dersom det ikke holder i vanskelige perioder! Jeg har mine venninner, ikke mange, men de er der når jeg trenger det! I denne tiden har jeg hatt mer en nok med mann og barn, de betyr alt for meg! VI er gode nok!!
      Vi må bare lære å tro på dette! 🙂
      knib K

    4. Kjersti: Vi gjør alle så godt vi kan, men det er alltid noen som må påpeke at ting burde vært gjort annerledes, de terper og terper. Man sier høyt at man ikke bryr seg om hva andre sier og tenker, det er det vi lærer ungene våre…men der er ikke alltid like lett å leve etter den regelen.
      Klem

    5. SV: Jeg tenker, det sier litt mer om folkene som mener disse tingene! Det er de det er noe med, ikke deg! Man må for all del få hente barnet sitt i joggings! Jeg går med joggings på skolen og i butikkene hver tirsdag og torsdag!
      Big one og grandiosa handler ofte i min handlekurv!
      Nei, kjære deg! Du er mer en nok for ganske mange, det er de som mene noe annet som burde ta seg sammen og tenke seg om!

    6. DU er god nok NÅ – hvis du bare innser det selv. Ingen andre enn du kan avgjøre om du er god nok – er du god nok for deg selv så er du i mål 🙂 Ha en flott dag 🙂

    7. Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen de siste månedene etter at jeg ble oppmerksom på den via en felles bekjent. Må si at jeg synes det er trist at du, og mange flere med deg, tenker at vi ikke er gode nok! Etter å ha lest alt du har lagt ut de siste månedene må jeg si jeg beundrer deg for å ha en så utrolig positiv innstiling til det meste, til tross for alle utfordringene du og din familie står ovenfor. Helsemessige problemer kan vi alle møte på før eller siden… Hvordan vi har det kan vi ikke styre, men hvordan vi TAR det er kun opp til oss selv! Må si at positiviteten din og din sprudlende væremåte er faktisk det som fikk meg til å gå inn på bloggen din, og til å fortsette å følge deg. Jeg blir i godt humør av å lese om de hverdagslige sprellene du og familien finner på 🙂 Så stå på, og ha troen på at du er mer enn god nok!

    8. Nina, Aldri tvil på deg selv, du er en av de tøffeste jeg kjenner, har alltid vært. Helt siden første klasse på skolen! Stor klem fra Ella😄

    9. Har nå bladd meg gjennom bloggen din helt ned til sommeren 2013. Fasinert! Skjønner godt at du er på topplisten!
      og jeg som trodde jeg var noen lunde pen (men sammenlignet med deg! ikke sjanse. du er nydelig)… jaja. Kommer til å følge bloggen din! Du er virkelig inspirasjon=D

    10. Navn: Ja, jeg må innrømme at i dette huset er det langt flere lyse dager enn grå og triste. Blir bare av og til skuffet over hvordan folk behandler meg og andre. Det verste er at det gjerne er folk som du trodde stod deg ganske så nærme. Kan vel kanskje ikke dra frem misunnelseskortet heller, den er litt utgått på dato, men det er da jeg lurer på hva er godt nok, er jeg ikke god nok, hva er det egentlig dere forventer…Trist, men dessverre sant.
      Men nok om det! I dag er en ny dag, en spennende dag. Nina-tid delux 🙂
      Øsnker deg en god dag, klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg