Et familiemedlem mindre…

Nå er det en uke siden Lyril flyttet fra oss. Lyril er en av to katter vi har hatt i en evighet. Hun fyller snart 16 år, og vi har altså valgt at hun skal få leve sine siste år med Bjørn Erik´s søster i Arendal. 

Når det er sagt så er vi absolutt ikke lei oss for det. Den lille frøkna har vært den største urokråka her i huset. Elsket å gjemme seg på kveldene, for å slippe å tilbringe natten ute, stjal all hundematen, og det verste var at hun stjal vår mat i tillegg. Det var ikke særlig moro å finne kattetenner i brødskivene til ungene om morningen eller oppdage at middagen som skulle bli restemat dagen etter og som stod til avkjøling, var spist av.

Vi har også andre dyr her i huset, og hun lot de aldri komme nær seg. Pippi, vår lille yorkshire terrier fikk mang en gang smake klørne hennes. Jeg ble überstrassa hver gang, var livredd. Helt ok å ha en trebeint hund, men en blind en i tillegg hadde jo bare vært trist.

En ting skal hun ha, hun var nok gata´s flinkeste musefanger. Det er flere rundt oss som har observert både mus og rotter i nærheten av husene her, men neppe her i gården. Alt som rørte på seg rundt husveggene ble jaga…


Lyril elsker kos. Hun vil helst ligge på fanget 24-7 og bli klødd bak øret. Jeg derimot er ikke så fan av kattehår. Kan ikke fordra å ha spor etter kattene overalt i huset, så jeg var så glad når de ble dressert til å ligge i hver sin kattekurv og heller fikk en klapp i ny og ne. Uff, nå høres jeg ikke særlig glad ut i dyr, men ikke misforstå meg. Det jeg mener er at jeg liker ikke at dyra tar over huset eller at det er de som står i fokus når vi har besøk. Hadde for eksempel Pippi fått bestemt selv, så hadde hun fått hoppa og bjeffa, mast og styrt hver gang noen hadde kommet inn dørene her, og det er helt uaktuelt. Menneskene i fokus først, så kan dyra gjerne komme og få oppmerkosmhet etterhvert.


Nå ønsker vi dronninga lykke til videre. Det er nemlig sånn hun kommer til å bli behandlet fra nå av. Lene kommer til å stelle og kose for henne dagen lang, så du skal se hun lever i hundre år til ♥

Klem Nina

1 kommentar
    1. Hun vekket meg grytidlig med krav om frokost. Ikke helt populært 😉 men du har rett, her skjemmes hun bort med kylling og fisk og så mye kos hun bare vil ha 🙂 og likevel er jeg den heldige. Kjærligere dyr skal man lete lenge etter 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg