20 minutters elektro er tingen!

  •   

I dag kunne jeg endelig skrive den mailen jeg så lenge har ønsket å sende. Mailen som forteller at jeg er på bedringens vei, og dere kan tro mottakere ble glad…

I fjor på denne tiden så ting ganske så svart ut. Veldig mye av hverdagen dreide seg om vond skulder og nakke, men nå har jeg kommet langt takket være Veronica. Hun er fysioterapeuten min, som presser meg over grensene mine to ganger i uka. Fra å ikke klare å begvege armen rett ut mer en 30 grader, kan jeg nå dra den hele 90 grader. Smertene er redusert betraktelig. Fra å ta Paralgin forte med Ibux tre ganger daglig, tar jeg kun på kvelden eller hvis jeg skal ut på noe skikkelig sprell, det er nesten ikke til å tro.

Humøret er på topp, for fokuset er flyttet vekk fra at mye handler om hvordan jeg har det. Det tok utrolig mye plass, men nå begynner livet å balansere seg igjen. Ikke rart jeg ligger her hos Veronica og smiler, selv om armen er full av nåler og elektroder, men dette hjelper så til de grader.




Nå skal jeg hente snuppeline, og stelle henne litt. Sammen med Simone, Anne Mai, Mie-bie og Silvia, skal vi endelig på Hindal gård og teater. Synes nesten synd på de som har vært med Mille på skolen i dag, for jeg regner med at hun har mast høl i hue på hele gjengen…

Gleder meg til å fortelle dere om ettermiddagen seinere!

Klem Nina

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg