God morgen, kjære lesere!
Ja, da var den store dagen kommet! Etter tre uker kommer Bjørn Erik endelig hjem, så nå har sommerfuglene i magen våkna.
Samtidig er dette dagen for vasking av hus og fortsettelse på “prosjekt Mille´s rom”. Leker hun ikke har tatt i på over et år, skal enten opp på loftet eller selges. I dag har jeg fått tørket støv av alt av Sylvanian Families tingene, og det er med vemod jeg registrer at snuppa aldri har lekt med dem.
Jeg husker godt når disse lekene kom til England, og jeg synes disse dyrefamiliene var så utrolig søte. Selv om de var laget i Japan, oste det engelsk Laura Ashley stil lang vei, og jeg falt pladask for dette romatiske og yndige. Problemet var bare at jeg nesten var blitt voksen da, så det var altfor seint å begynne å leke med dukker igjen.
Gleden var derfor stor når sistemann ble ei jente og jeg kunne pøse på med dette til henne. Hver bidige gang vi dro til London fylte jeg kofferten med nye ting, og jeg tror neimen ikke snuppa vår var mer enn 3 år før hun fikk sin første familie. Men likte hun dem? Neida! Tror hun har lekt med dette to ganger, og da kun fordi jeg har lekt med henne, så dette ble en stor fiasko. Det er rart med det, men av og til prøver vi foreldre å lede ungene våre inn på veier vi selv ikke fikk oppleve som barn. Vi prøver å leve gjennom dem, glede dem med ting vi hadde likt å hatt mulighet til som små, men det er helt tydelig at det ikke alltid fungerer.
Så nå sitter jeg her med hus, sykehus, båt ,bil campingvogn, seks famililer og masse stasj som bare har fått støve ned. Spurte Mille om det var på tide å pakke det bort, og hun leet ikke på et øye. Hun gadd ikke å svare meg engang. Hjertesukk, så bortkasta!
Jeg er selvfølgelig veldig frista til å gjemme det godt bort på lofet og håpe jeg kan skåre noen gode bestemorpoeng om noen år, hvis det kommer noen barnebarn etthvert da vel og merke. Eller kanskje jeg ikke skal begi meg ut på nok en entusiastisk runddans og prøve å prakke på andre mine egne ønsker om å like det her. Kjenner jeg Bjørn Erik rett, synes han nok loftet er fullt nok som det er…
Det lureste er nok å søke etter noen som allerede har falt for disse skjønne skapningene, for jeg veit de finnes der ute.
Klem Nina
Åh disse var fine. Skjønner at du liker de for dette var søtt. Dumt hun ikke har lekt med de. Er ikke bare bare med disse ungene.
Hadde jeg hatt lagringsplass hadde jeg nok spart det til barnebarn…, <3
Hvis jeg var deg da.. 😉
Ungene eeeelsker å komme til mormor med de gamle lekene hun har etter oss (og de er jo ikke mye bra..) , så hadde det stått et slikt drømmehus der hadde vi nok ikke sett ungene før vi skulle hjem :-))
Susns sang og smurferi, fjoll : Helt enig med deg, men nå har mannen allerede delt bloggen med at Mille skal selge dem, og interessen uteble ikke. For å si det sånn…6 lekehus på rommet til snuppa har blitt til 3, og det er litt godt at hun ser at andre kan ha glede av det hun har hatt 🙂 Det var nemlig dealen når hun ville ha en undulat inn på rommet…Hun lovet å betale for alt og da måtte noe av lekene ofres.
Er pandaene til salgs?
Navn: Heihei, jeg selger alt samlet for å unngå for mye jobb rundt det, og har allerede et par interesserte. Gir beskjed hvis avtalen med de ikke blir noe av 🙂
ohhh, du burde lage en pakkepris og selge alt på engang.. til meg. billig… 🙂
myruin: Nå skal alt pakkes og sendes til ny eier i Hornindal. Godt å vite at noen kanskje vil sette mer pris på den enn hun snuppa vår.