Stakkars Pippi-luska!
Nå har jeg børna frem og tilbake i gata vår en evighet (sorry naboer) på Harlyen til mannen. Endelig klarer jeg å snu sykkelen i endene, uten å ta beina nedi som støtte. Er selvfølgelig livredd for at de 300 kiloene skal deise i bakken, men føler egentlig at jeg har ganske god kontroll. Men det aller kuleste var å komme opp i såpass fart at det å gire falt seg naturlig. Glemte å holde inn kløtsjen et par ganger, kremt, og dere kan tro jeg følte øya til Bjørn Erik stikkende i nakken da. For ingen kødder med “babyen” hans!
Men stakkars Pippi-luska. Så henne ikke før jeg hadde kjørt en 5-6 runder. Hun hang etter meg som et slips. Livredd som vanlig, for at jeg skal reise fra henne. Dere kan tro det er ei som er sliten nå, snakk om å få trimma…
Dette er helt klart ikke riktig måte å lufte bikkja si på. Takk gud for at hun holder seg på god avstand når jeg kommer. Hun er litt redd, men jeg kan love dere at hun kommer til å være en selvskreven passasjer når jeg en gang får meg min egen sykkel. Hun skal få eget hundesete oppe på bensintanken….
Nå skal jeg ha litt kvalitetstid med Dennis som er på besøk. En evighet siden jeg har sett han, og jeg er nødt å ta vare på stundene nå før han flytter til Oslo.
Ønsker dere alle en god middag, klem Nina
Så flink du er. Blir i godt humør av å lese bloggen din. Kjempekoselig