Da kan helgen endelig nytes! For en berg og dalbane!

Dagen starta jo så bra med at jeg var alene i timesvis og bare surra rundt og gjorde nada, helt himmelsk. Etterhvert ble huset fylt med gla´gjengen, som gledet seg over noen etterlengta fridager. Endelig helg, trodde vi…

Mens jeg tok noen bilder av Tonje til et magasin som er interessert i tatoveringene hennes, forsvant Bjørn Erik ut en times tid for å male ytterdøra. Med han smatt hunden vår, lille Pippi, men det pleier jo egentlig ikke å være et problem. Hun er nemlig redd andre hunder og mennesker, så hun holder seg alltid i skyggen vår. Problemet starta når Bjørn Erik var kommet inn igjen, og jeg etterlyste vår tre-beinte lille venn. Hun var borte vekk!

Jeg aner ikke hvor lenge vi leita etter henne, men det virket i alle fall som en evighet. Jeg var overbevist om at noen hadde tatt henne, men synes også det var litt snodig, for hun skriker til hvis noen forsøker å løfte henne. Dere kan tro ei gråtende Nina slo rask om til gledestårer når den etterlengta telefonsamtalen endelig kom. Hun var funnet! Hun satt rett og slett i fast og kom seg ikke løs på egenhånd, og hun klarte ikke å varsle…2 meter unna oss. Herrejemeni så glad jeg blei!  Tenk å bli så stressa over en hund da dere! Det holdt på å tilte for meg et øyeblikk der hvor jeg traske rundt i regnet å ropte og skreik, men det endte gudskjelov godt.

Derfor var jeg ikke sein med å hjelpe bestis når hun ville ta Ice Bucket utfordringen. Jeg svevde jo av lykke etterpå, og var absolutt klar for litt sprell. Med ismaskin i kjøleskapet kan jeg love dere at dette ble en meget kald fornøyelse på snuppa vår Tonje. Bøtta var helt full, og Bjørn Erik helte sakte…

Vent nå litt, jeg må få snakke ferdig!

Nei, nå ble det noe i overkant mye action på en kveld synes jeg! Nå tar jeg beina opp i sofaen, putter Pippi oppi genseren og faller til ro med en film.

God helg igjen dere!

Klem Nina