Hver dag i stroppene?! Hjelpedumeg!
Ja, i går var jeg altså på første konultasjon hos min manuellterapeut på Ganddal Terapi- og Treningssenter. Min til nå flinke fysioterapeut fikk det nemlig for seg at hun ikke klarte å komme til bunns med de stive og vonde musklene mine, og anbefalte meg på det sterkeste å oppsøke en spesialist. En manuellterapeut har nemlig i tillegg til vanlig fysioterapiutdanning, høyskoleutdanning. De har syv års utdanning, skikkelig fordypning i å behandle smerter i muskler og ledd i hele kroppen.
Følte med en gang jeg var i trygge hender. Sigbjørn fant frem til de vonde punktene med en gang, og tok med meg på en skikkelig gnukke-gni-strekke-klemme-massere rundtur. Bjørn Erik satt og lo for seg sjøl på sidelinja, for han la merke til at tærne mine krølla seg hver gang jeg hadde lyst til å skrike. Jada, Bjørn Erik var med, og takk gud for det. For han ble beordra til å filme mange av øvelsene for at han skulle kunne gjøre det samme på meg hjemme.
Jeg har sagt det før og sier det igjen: Gå aldri på viktige møter uten god støtte. Det er alltid mye bedre å være to hoder som gir og mottar informasjon enn et. Bjørn Erik er alltid så flink til å supplere der det trengs og god på å stille de riktige spørsmålene. Jeg pleier alltid å tilby venninnene mine å låne den fine mannene min i samme ærend hvis de skulle trenge det. Av en eller annene grunn klarer han alltid å senke stressnivået og spre positivitet rundt seg.
En ting er sikkert. Fysioterapeuten min har til nå gjort en fabelaktig jobb med meg de siste månedene. Jeg har nådd langt, men higer etter å bli mye bedre. Hver bidige dag må jeg trene nå. Tenk, hver eneste dag må jeg opp på Pulz Treningssenter å henge i tauene. Jeg har fått en spesiell øvelse som jeg er nødt til å gjennomføre. Samtidig så er ikke Sigbjørn ferdig med å treffe meg. Neida, nå blir det kjøring til nabobyen hver uke, men det skulle bare mangle. Jeg er villig til å gjøre alt i min makt for å komme i mål. Opp og hopp, uten stopp, for Nina skal til slutt få en fantastisk kropp! (Vel, skulder og nakke i hvert fall).
Bjørn Erik ble så ivrig i går at han hadde tenkt å ta strake veien og kjøpe og installere dette i taket hjemme, men da måtte jeg sette ned foten. Det tar meg kun to minutter å rusle opp på Pulz. Trener som sagt opp overkroppen med vekter tre ganger i uka fra før av, og det gjør meg ingen verdens ting å ta turen dit oftere. Bare koselig det, særlig nå som Bjørn Erik også har begynt.
Nå skal jeg hente meg inn litt for så å starte på forberedelsene til kveldens store begivenhet. I kveld skal vi jentene samles rundt flere Me&i nyheter. Dere vet, klærne man bare må elske. Gleder meg skikkelig til å se alle igjen.
Han far i gang med å lage chiligryte av deilig oksekjøtt. Det skal få putre på komfyren i hele kveld, så det blir supermørt til i morgen.
Håper dere alle har hatt en fin dag så langt. Nyt resten av den og hverandre!
Klem Nina
