God morgen, kjære dere!

Ja da var jeg godt i gang med dagen. Treningen er unnagjort og det samme er butikkinnkjøpene. I dag står det hjemmelaga lapskaus på menyen, for nå ser jeg at diverse grønnsaker snart krøller seg i kjøleskapet. På tide å få brukt dem til noe fornuftig. Det skal nok gjøre oss godt etter alle meldingene jeg fikk over sjokket at ungene mine faktisk elsker og får lov til å spise spagetti på boks. Nå må dere ikke tro dette er ukentlig, men av og til må det da være lov å sanke inn noen ekstra mammapoeng og gi litt etter.

Mens jeg satt og varmet opp på Pulz i dag, og tittet på de andre sprekingene rundt meg, slo det meg at jeg nok er det mest bedagelige aktøren der oppe. Jeg trener som tidligere nevt vekter mandag, onsdag og fredag og de andre dagene svetter jeg på sykkelen og tredemøllen. Men jeg er aldri der lengre enn 50 miutter, og det er jeg nok ganske alene om. Vel, nå er jeg veldig tydelig på at jeg kun er der for å trene og ikke skaffe meg nye venner også da. Jeg sier hei og kjører deretter full guffe med musikk på ørene for deretter å sette i gang.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Det går ikke en dag uten at vi hører om kropp, kropp og atter kropp, og akkurat nå, så er vel jeg også litt i overkant opptatt av å komme i form. Jeg har fått kniven på strupen om å styrke overkroppen og muskler som ikke spiller på lag, hvis ikke vil jeg aldri mer klare å komme meg på jobb igjen. 46 år og uføretrygda frister ikke, så nå legger jeg alle krefter inn og følger alle gode råd på min vei. Samtidig så har jeg også kommet dit hen at jeg tenker på hva jeg putter i meg. Det er neimen ikke så lett for denne dama her. Kunne jeg valgt, så hadde jeg spist pizza, spagetti og taco annen hver dag uten å bli lei. Samtidig er jeg glad i å åpne en pose ostepop, faktisk samtidig som jeg står over middagsgrytene. Hvor vilt er ikke det?! Jeg er altså så til de grader glad i alt som er usunt, og ofte så gleder jeg meg til at ungene har lagt seg så kan ta frem sjokoladen. Ja, for der er jeg streng. Ungene får absolutt ikke fråtse, men herrejemeni hvor sjukt er det ikke å la et av dagens høydepunkt være å få ungene i seng så du selv kan sitte der å smugspise aleine?! Men, men, det går i bølgedaler og i det siste har jeg vært veldig flink. Jeg lar lørdagen være kosedag og de andre dagene er det litt av alt. For her spises det både pasta, poteter, brød og ikke minst frukt, for jeg tror på det å variere.

Folk har blitt så hysteriske og jeg kjenner flere som de siste åra konstant har gått på en eller annen form for diett. Om ikke diett, så har de i alle fall kuttet ut både det ene og det andre som for meg er helt uaktuelt. Ikke søren om jeg har tenkt å hive meg på slike “trender”, for til syvende og sist falle tilbake til gamle vaner og se dønn lik ut. De snakker høyt og lavt om at hvis man kutter ut ditt og heller spiser datt, ja da får man superkroppen og lever lykkelig resten av livet, men dessverre så har jeg har ikke akkurat sett de store forandringene på noen av dem. 

Samtidig sverger mange til å ta kroppsanalyser, tester i hua og ræva for å få en bekreftelse på hvordan det står til med kroppen. Jeg styrer unna! Tror nesten jeg var den eneste som ignorerte å delta når jobben inviterte oss alle. For det sier seg selv at når jeg veier 68 kg, ja da er jeg i aktivitet og kjøleskapet mitt bugner av variert kost, mens de gangene vekta har vist 96 kg, og joda det har den gjort flere ganger, ja da sitter jeg stort sett på ræva og spiser crap. Jeg trenger da ingen tabell som viser meg om jeg er sunn eller ikke, for i løpet av alle disse årene så veit jeg jo hva som er bra eller dårlig, når jeg selv er fornøyd eller ikke. Det er så enkelt som å si at enten så føler jeg meg akkurat passe, noe i overkant (det er der jeg er nå, men ganske så fornøyd), eller så er jeg feit. Jeg trenger ikke å være Einstein for å skjønne at det å veie nærmere 100 kg når man måler 174cm på strømpelesten, hverken er godt for kroppen eller sjelen. 

Så bodyanalyser er kanskje vel og bra for de som ønsker å analyserer seg selv ned til minste detalj for å være lykkelig. For meg handler det om å gjøre det enkelt og så normalt som mulig. Ikke minst for at familie og resten av de rundt meg ikke skal trenge å ta noen hensyn. For jeg sier gjerne “ja takk” til et kakestykke i ny og ne, for det handler jo om å leve i nuet, ikke alltid hige etter det som ligger langt der framme….

Nei, nå må jeg komme meg i dusjen. Dennis som tok bildene til dagens blogg synes nok ikke det er like lækkert å ha mammaen sin svinsene rundt i gammelt treningstøy.

Skrives seinere!

Klem Nina