God lørdag dere!
Da har vi akkurat kommet hjem fra stallen og Mille sitt aller første ridestevne. Ikke dårlig synes jeg, etter kun å ha ridd i et par måneder. Pappaen var nok litt nervøs, for sist han så henne på hesteryggen, var det ganske mye tull. Men han kunne ta det helt med ro, for her har det vært framskritt så til de grader.
Jeg så nervøsiteten bygge seg opp i den lille snella vår, men når Helle spurte om hun skulle følges eller ri alene, runget det et høyt “ALENE”, og så satte hun avgårde. Jeg skulle selvfølgelig filme det hele, men hun var alt for rask for meg. Kom seg gjennom banen på nullkommaniks med verdens største seierssmil om munnen. Så stolt, så selvsikker og bare så inn i hampen fantastisk lykkelig.
Hun har aldri ridd over hinder før, liggende hinder på bakken vel og merke, så jeg trodde faktisk hun skulle kvie seg litt. Men neida, her var det bare å peise på. Jeg ble rørt helt inn i hjerterota og han far gråt selvfølgelig bittelitt…alt som normalt. Vi var ikke de eneste foreldrene som stod på sidelinja og fulgte med våre små talentfulle. Hallen var fylt til randen av stolte mammaer og pappaer som klappet for hver bidige ekvipasje som kom i mål. Alle fortjente samme oppmerksomhet og ros.
Veldig kjekt av Helle og gjengen å dra i gjang det her. Helle hadde som vanlig stålkontroll hele tiden. Jeg setter så utrolig stor pris på et slikt engasjement og det er jeg nok ikke alene om.
Det er så godt å endelig ha funnet en idrett som passer snuppelinen vår etter at hun ikke lenger klarte å henge med i håndballen.
Aner ikke helt om vi orker å lage middag i dag, for vi er ganske proppa med vafler, is og brus. Tror vi går rett på Bridgeblandingen jeg.
Ønsker dere alle en koselig lørdagskveld!
Klem Nina