God morgen kjære lesere.
For noen uker siden fikk jeg et koselig besøk av en lokal forfatterinne. Hun henvendte seg til meg fordi jeg rett og slett har vært så åpen om det å ha en datter som ikke er som alle andre. Vi som foreldre har det nemlig ofte sånn at vi daglig forsøker å beskytte disse unike barna våre for samfunnet vi lever i og faktisk samfunnet for dem. Det er jo egentlig galskap, en ond sirkel, som i alle fall Bjørn Erik og jeg forsøker å komme oss ut av. For det er jo ikke riktig at vi hele tiden skal være i forkjøpet å snakke Mille sin sak fordi vi er redde for at hun skal havne i kjedelige situasjoener. Folk burde vite bedre, være mer fordomsfrie og åpne for folk som er annereldes. For uten disse fine, ærlige menneske i samfunnet vårt, ville livet vært fattig. De sprer glede og kjærlighet på sin vei, noe vi alle burde ta i mot med åpne armer ♥
Uten åpenhet, blir disse barna sårbare. Da skapes sosial isolering og det er ingenting som er verre for oss foreldre å se barna våre lide under dette. Derfor var det utrolig godt å få sitte å snakke med Bente Østbø. Hun bor like borti gata her, og er ei dama som synes det å gjøre andre glad, er den største gelden å ha. Hun har skrevet boka om “Gresshoppen som ikke kunne spille“, fordi han manglet en fot. De andre gresshoppene nøt livet og hverandre, mens lille Pili Pablo ble oppfattet som litt sær og ble derfor tilsidesatt. Det er da det er godt at det finnes omsorgspersoner (vel omsorgsgresshopper) som Augusto “den vise” . Han klarte med sitt store hjerte og noen gode ideér å samle gjengen igjen, og det er jo akkurat det livet handler om. For hvis disse unike barna våre skal klare å leve et verdig liv, trenger de respekt, forståelse, oppmerksomhet og mye kjærlighet.
Jeg valgte å vekke alle de 11 barna som lå over på Mille´s bursdag med denne nydelige historien. De ble raskt fanget av budskapet, og det ble faktisk en del gode samtaler og diskusjoner underveis. Noen barn er passive av natur, og de kan mangle empati og innlevelse, men IKKE den gjengen her. De var så enige om at ingen skal stå utenfor og at det er opp til hvert enkelt menneske å sørge for at alle rundt en har det bra, og det dere, varmet et engstelig mamma hjerte ♥
Det å være ensom og kjenne på at ingen bryr, må være noe av det verste som finnes her i livet. Alle trenger tilhørighet og føle seg verdsatt. Denne boken ble virkelig godt mottatt hos niåringene mine og kunne helt sikkert vært god å lese for både barnehagebarn og de opp til mellomtrinnet. Historien formidler hvor viktig det er å være et godt medmenneske, å ha forståelse for andre som er litt annerledes ♥
Ønsker dere alle en fantastisk fin onsdag!
Klem Nina
Vad underbart ni verkar ha det tillsammans. 🙂 Kramar
Sånt varmer et mamma hjerte.
Ingen skal behøve å føle seg utenfor eller tilsidesatt.
Vi har en gutt i klassen som “ikke er som andre”, der har foreldrene vært åpne hele veien
fortalt og tilrettelagt for han. Han har sin egen hjelper i klasserommet som gjør at han er ilag med de andre barna og har en vanlig skoledag. Det er nok godt for han å føle seg inkludert.
Bøkenes verden er så godt å dykke ned i, det å høre om andre gjør jo at ungene tenker og snakker om det.
Ha en flott dag dokker.
Så flink du er å skrive Nina, fint å sette ord på det man opplever. skulle ønske det fantes no blogg da min nesten blinde datter var liten. Hun har ikke hadd det lett i oppveksten, blitt holdt utafor med lek/ moro og mobbet en del….vi er nok mange ganger litt overbeskyttende…men det er jo bare for at vi er så glad i den personen det gjelder… Christina er i dag 30 år har fått seg fast jobb på Skeidar/Forus og bor for seg selv i leid leilighet. Hun har desverre ikke mange venner men i hverfall 1…. Ha en fin kveld😍
Hei og takk for den fine bloggen din. Men denne gangen reagerte jeg på at du omtaler at passive barn mangler empati og innlevelse. Vel det er din oppfatning. Jeg mener at passive eller innadvendte eller sjenerte barn absolutt kan ha like mye empati og innlevelse som andre om ikke mer. Så det hjelper vel ikke din nydelige datter å nedsnakke andre anderledesbarn.
Navn: Hei anonym. Nå er faktisk Mille også en av de som mangler empati til tider samt at hun kan virke passiv og ikke reagere “normalt”. Det var ikke ment som “angrep” på andre barn i det hele tatt, kun en god følelse av at dette engasjerte gjengen og var midt i blinket for dem alle:-) Reaksjonen var overveldende, selv på min datter…
Navn: I tillegg så skrev jeg ingenting om innanvendte eller sjenerte barn, det er en menneskerett å være det. Men allikevel så mener jeg at det kan være passive barn der ute og også voksne for den saks skyld som lukker øynene for urett og som rett og slett ikke gidder å bry seg. De trenger et spark i riktig retning, veiledning eller hjelp til å føle for andre. Mille må daglig minnes på denne gode egenskapen. Rett og slett fordi hun er for passiv og ofte ikke ser andres behov. Det er ikke fordi hun ikke vet hva som er riktig eller galt, for det gjør hun garantert. Vi må ikke være redde for å tråkke på noens tær ved å “blande” oss inn og be folk våkne opp litt….
Navn: Uff, blir så trist når jeg leser det din datter har måttet gå igjennom. Vi var på samarbeidsmøte med skolen i går og jeg ble selvfølgelig kjempeglad over å høre om alle framskrittene hun gjør i de fleste fag siden sist, men mest av alt, var vi opptatt av hvordan hun har det i friminuttene. Gikk nok en gang hjem med en god følelse av at vi alle kjemper i samme retning om at jentungen vår skal ha det bra på skolen…og det varmer 🙂