Mimre, mimre…

I dag tenker jeg tilbake på noe kjekt som skjedde i begynnelsen av året i 2015. Da fikk jeg nemlig et staselig brev fra selveste avdelingsdirektøren for Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket sørger for at utvalgte dokumenter i media, både trykt og digitalt, blir bevart, tatt vare på. Til dette valgte de altså ut min blogg, tenk det da dere, min Nina Sprell Levende. Den skal kopieres og oppbevares som publikasjon for allmenheten, til evig tid. 

Hmmm, jeg aner jo ikke på hvilket grunnlag de har plukket meg ut på, men jeg synes nå det er stas. Mine til nå 2.330 blogginnlegg med hele 46.516 bilder blir udødeliggjort. Mitt lille fristed, kall det gjerne dagbok, vil for alltid være tilgjengelig. Det er lov å klappe seg selv litt på skulderen da, være bittelitt stolt.