Kjære ungen min 💕

For ikke lenge siden var det noen som mente du var litt av ei urokråke.
At du bevisst gikk inn for å være vrang og at du til tider opponerte noe i overkant mye. Rådet jeg fikk var å stramme inn tøylene, disiplinere deg.

Når jeg tenker på hvordan folk kan oppfatte deg, blir min visjon enda tydeligere. Min store oppgave i livet blir å ruste deg opp for samfunnet og livet generelt. Men det aller viktigste blir å la “Mille få være Mille”.

For du er ingen urokråke, bare en liten jente som ikke er som alle andre.
Det er viktig at vi forstår hvordan du tenker og hvorfor du reagerer som du gjør. Du trenger takhøyde og forståelse. Du må sees og høres. 

For du er unik jenta mi. Så vakker og blid. Ærligere sjel skal man leite lenge etter. Det er kanskje der det trykker for enkelte. For sannheten er ikke alltid så enkel å takle, men rundt deg så har vi ikke noe annet valg. For i din verden er det det ekte som teller.

Du er handlekraftig, og agerer ofte sterkere enn andre ville ha gjort.
For ting er ikke alltid så enkelt, for du oppfatter ofte verdenen annerledes.
Det er kort mellom latter og gråt, sinne og glede, men det er helt greit, sånn er det bare.

Takk for at jeg får lov til å være mammaen din.
Takk for at du er du. Du beriker hverdagen min og alle rundt deg.
Sammen skal vi lære verden å akseptere og ikke minst respektere deg.

Din mamma 💕

Når man har en jente med et syndrom som ikke alltid er så synlig på utsiden, er det ofte lett å bli misforstått og bli stemplet som vanskelig. Det har derfor blitt så utrolig viktig for meg at man ikke automatisk behandler Mille som “alle andre”, for hun er ikke som “alle andre”. 

Jeg kan ikke gå rundt konstant å bekymre meg for morgendagen. Det er ikke alle kamper som må kjempes eller alt vi trenger å forstå. Så lenge jentungen min trives og har det bra, så er livet herlig. 

Ønsker dere alle en superduper dag!

Klem Nina

#sotossyndrom #mamma #hverdag #barn