God morgen og god fredag dere!
Åhhh, dere kan tro vi hadde det kjekt i går. Mille var fortsatt skeptisk 30 minutter inni selve rideturen, men til slutt ga jeg henne ingen respons på alle “tenk hvis, hva hvis”-spørsmålene og da hørte jeg plutselig:” Eg e lykkelig, eg e friiiii!”. Ehhh, jada følelsesregisteret går opp og ned og er vidt bredt, men hun kvitrert faktisk bak meg der og kom med det ene gledsshylet etter det andre.
Vi må nok jobbe litt med den jabbinga hennes under selve turen, for når vi “tølter” og “galopperer”, vil ridelærer Karen forståelig nok ikke ha snakking. For skulle det skje noe, så må hun kunne høre foran der at noen gir beskjed. Men det skal vi øve på, og garantert få til etterhvert.
Turen ble i alle fall en suksess! Vi fikk utdelt hester etter erfaring og ønsker, og jeg storkoste meg på Stormur. Den 15 år gamle vallaken ga alt med gamla på ryggen. Med tanke på at det er 8 år siden sist jeg fikk kjørt meg skikkelig, var det deilig å fortsatt vite at gamle kunstner ikke var glemt. Jeg klarte til og med å få han til å “tølte” og det dere, er sabla kjekt. Å tølte er en helt spesiell gangart, som islandshesten er kjent for å være flink i. Du kjenner stor forskjell på å trave og tølte. Når den traver, ja da kan det humpe godt, men ved tølt så er det nesten som om hesten svaier litt, du svever uten å humpe og er i alle fall for meg å foretrekke som er nakkeoperert. Av og til ble Stormur litt ivrig og begynte å trave, men da satte jeg meg godt ned og holdt litt igjen, og vips, så var han tilbake. Looooooved it!
Mille og resten av gjengen min klarte seg også godt. Hverken venninnen min Kirsten eller sønnen Sondre har gått på kurs, men dette er sprekinger som tar alt på strak arm. Karen så hva som måtte justeres på underveis, og jeg synes virkelig de var flinke. Råtøffe faktisk! Hannah og Mille har begge litt erfaring, men dette var nytt for dem. “No problem”, de satt som limt fast i salen og fulgte Karen´s minste vink.
Det som fascinerer meg så med islandshester og som gjør at det er de jeg alltid faller tilbake på, er det utrolige mangfoldet den har. Supersterk, utrolig dyktig i skog og mark og helt fantastisk moro å ri på grunn av alle gangartene. Samtidig synes jeg det er helt ok at de ikke er så store. Skulle en ulykke skje, ja da er det ikke så langt ned, og det er faktisk veldig greit. Jeg husker engang jeg var med på en skikkelig rå terrengtur med mye jobbing i ulent terreng og hesten jeg red på snubla. Da var det bare å plante føttene i bakken til hesten fant balansen igjen og klarte å karre seg opp. Helt udramatisk og innafor spennende.
Vi jentene (og Sondre) har i allefall planlagt å ta turen til Tryggvi igjen. Når den tid kommer, skal jeg få med venninnene mine også. For dette er livet, dette er gøy!
Da skal jeg få den vonde rompa mi (er så støl!) opp av sofaen og lage til en god frokostlunsj til meg og ungene.
Ønsker dere alle en fortsatt fin fredag og en super helg!
Smask Nina
#hest #hesterbest #mammablogg #sotos #hverdag
Åååh… så gøy ut!! 🙂
Har ridd bittelitt islandshest for maange år siden.. og den kunne alle gangartan (6??) Utrulig morsomt! 🙂
Koselig.. Pappa tok oss med for å ride når vi var små. Liten rolig søt islandshest som heitte Bajas.. Riding er fantastisk. Noko med å samarbeide med det vakre store dyret. Hestar er so gode.. Hmm. kanskje det hadde vore noko å ta opp igjen? Kjempe kjekke bilder av dykk alle saman! Ha ei fin fredag no ! Og kvil rumpa 🙂 kanskje i sofaen ? med litt godteri attåt 🙂