Åhhh hjertesukk!

Tar det ALDRI slutt?!

Hva er det med dere som gang på gang er nødt til å ytre dere negativt rundt ordet “innvandrer”?! Som elsker å hente frem artikler fra useriøse kilder, som spyr ut ordet “innvandrer” som om det skulle vært en pest vi har med å gjøre? Hva er det dere er så redde for? Hva er det dere har opplevd som gjør at dere tror det har blitt deres misjon og svartmale og spre slik en edder og galle?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Nå er det sikkert mange som tenner på alle plugger og oser av sinne. Føler dere uthengt og urettferdig behandla. Men går det ikke an å ha litt selvinnsikt å se hvor farlig det er å spre slik en fremmedfrykt? Når de samme folka gang på gang starter en setning med:”Jeg er ingen rasist, men…”, da DERE, har dere mista meg for lengst. For ved å ordlegge dere slik, tror dere da på fritakelse av dårlig samvittighet? Er alt fritt fram da?

Hva får dere til å tro at dette er greit? Skjønner dere ikke at dere tar alle under en kam, og faktisk stikker kniver og sårer? Jeg har alltid vokst opp med innvandrer rundt meg, alltid hatt barn i klassene til barna mine, og har alltid sett på disse som store ressurser for samfunnet. Hvilken rett har andre til å henge ut disse fantastiske gode vennene av mine barn, mine kjære kollegaer eller naboer? Eller er det kanskje ikke dem dere mener? Er det greit at de allerede som små barn gang på gang skal kjenne på hatet til voksne mennesker som ytrer seg i hytt og pine? Hvorfor skal de hele tiden av uvitende bli hengt ut og stemplet.

De fleste av dere gjemmer dere bak artikler dere finner på nettet. Alltid troverdig? Ærlig talt, neppe. Og hva er det dere vil oppnå med det? Arrogansen lenge leve, tenker nå jeg. Smålig og meningsløst. I tillegg så tenker jeg: Takk gud for at disse menneskene ikke levde rundt 1936″. Vet nemlig med sikkerhet hvilken farge de hadde hatt på skjortene sine etterhvert. De hadde nok vært ganske så brune.

Lev livet med et åpent sinn. Lær av hverandre i steden for å dømme. En farfar eller en mor kan ikke sitte å slenge dritt “om de jævla innvandrerne” rundt kjøkkenbordet, uten å tro at de der og da sår en ond spire. Vær gode forbilder!

Slutt å vær så dømmende…

Min kjære mann, Bjørn Erik,  blir helt oppgitt av meg til tider. Han mener jeg burde kvitte meg med alle disse “haterne” jeg til tider har rundt meg. “Slett, blokker, ute av synet ute av sinnet”, mener han. Men nei, det er jo greit å vite hva man har å gjøre med til tider. Ikke minst er det kanksje godt for dem å vite hva jeg rakrygga står for. Dette er mitt lille hjørnet, hvor Nina faktisk stort sett kan tro og mene akkurat det hun vil…

Klem Nina