Strandlivet...

Kjære dere ♥

Nå har jeg akkurat våknet, klokka er litt over fem på morningen. Hanen galer og fuglene synger den gryende morningen velkommen. Flokken min sover rundt meg her, og det er deilig å ha disse første timene for seg selv.

Inntrykkene er mange og jo mer jeg lærer om Bali, jo mer elsker jeg livet og menneskene her. Ble introdusert for alt mellom himmel og jord av den flinke sjåføren vår i går, og jeg gleder meg til å lære det bort videre til dere kjære lesere. Nå har Bjørn Erik også løst internett-problemet mitt, så jeg slipper å bruker tre timer på å laste opp bildene. Han tok nemlig med seg en gammel iPhone hit, og har kjøpt balinesisk sim-kort til den med hele 5 GB data. Kostet kun 60 kroner, og kan brukes mot 3G dekning. Dere tro det har blitt fart på sakene nå. Helt genialt!

Har akkurat chattet med en venninne hjemme i Norge og hun spurte meg om vi har hatt tid til å utforske strendene her. Tja, vi har vært og besøkt dem flere ganger, men har fortsatt til gode å bade i herligheten. Bølgene er enorme her i Seminyak, og strømmen ser også noe farlig ut for oss nordboere. Vi har ikke hastverk, tar ingen sjanser, men planen er å ta en drosje til en mye roligere strand der bølgene er minimale. I mellomtiden har snuppeline badet hver bidige kveld i bassenget her, så det er ingen sure miner fra den kanten.

Folk strømmer ned til stranden hver bidige kveld for å se solnedgangen…vi også ♥

Vi begynner å bli vant til å gå utenom disse offergavene som du ser overalt. Spurte hva det betyr å plassere dem på stranda, og fikk til svar at det skulle gi god karma, lykke over det å ta seg en svømmetur…