Wow, i dag har dere holdt ut med Nina Sprell Levende i 2 år!

God morgen!

I dag er altså bloggen 2 år! Hver bidige dag, vel utenom en dag, har ett til to innlegg gått ut til dere. Tilsammen har det blitt 985 innlegg, med hele 9080 bilder, og 2684 kommentarer! Wow!

Det er ikke til å stikke under en stol at det til tider har vært stunder hvor motivasjonen har vært på bånn og jeg har hatt lyst til å gi opp. Så har det dukket opp en gladmelding fra dere, eller en god klem fra en venninne, og lysten til å ta bilder å skrive litt igjen har meldt seg. For uten deres tilbakemeldinger og gode støtte fra venner og familie, hadde dette aldri fungert. 

Først og fremst var det meningen å bruke bloggen i en sykeperiode for å sysselsette meg. Da jeg startet å blogge hadde jeg allerede 9000 bilder på Facebook, så det å ta steget inn i bloggverdenen ble ikke så stor. Litt mer skriverier og selvfølgelig mer sårbar ved å være så åpen, men etterhvert ble jeg vant til det også. Fikk raskt erfart at det finnes “nett-troll” der ute, som kun hadde til hensikt å anonymt kommentere “under beltespenna”, men de var enkle å fjerne ved å velge bort det å ha åpent kommentarfelt.

Jeg ser at relasjonene mine til de rundt meg i denne perioden har forandret seg. Kontakten til folk jeg ikke har sett på en evighet har blitt bedre fordi jeg har vært så lett tilgjengelig, men jeg har også måttet ta et par valg å kutte vennskap med andre, rett og slett for å skåne meg selv. Jeg gikk lenge å kjente på hvor merkelig det var å ikke bli backet opp av de som stod meg nærmest. Vel, hvis de selv var med i bloggen, eller trengte “bless” rundt egen interesse, var alt greit, men ellers var det lite å hente. Jeg som alle andre trengte annerkjennelse, men for noen var det vanskelig.

Nei, nå er det nok negativt preik! Bloggen har jo først og fremst vært god for meg! Den har fått meg til å ville hente fram kameraet å komme meg ut på tur, den har latt meg få dele små hverdagsgleder, fått meg til å sette ord på det å ha et barn med spesielle behov, vise hvor glad i de jeg har rundt meg og min familie, vært en dagbok på reisene mine, og ikke minst har det blitt noen få øyeblikk med alvorspreik. Jeg passer nok best som en “gammalrosablogger” som Simone så fint sier. Jeg elsker mye mer å dele små solskinnshistorier, enn å legge hodet ut for hogg, men av og til har det vært helt nødvendig å vise hva man står for også. De gangene det har stormet som mest, har jeg nok ofte tenkt “hva pokker har jeg begitt meg ut på nå”, men det er også de gangene jeg har vært stoltest og vokst som person. Det er enklest å følge “flokken”, men av og til må man tørre å stå opp for det man tror på.

Mange lurer på om jeg tjener noe på denne bloggen. Ja, det var det da. Jeg har noen “benefits”, men sier nei til 99% av alt som kommer min vei. For å kunne tjene noe på dette, så må daglige lesertall være mye mer stabile. Jeg har hørt at man bør ha minimum 3000 lesere hver dag, før man i det hele tatt kan begynne å tenke på å haie inn sponsorer. Jeg blir kjørt statistikk på hver bidige minutt, og på en uke har jeg ca. 35.000 sidevisninger. Det betyr IKKE reele lesere, men folk som “blafrer” forbi. Mine lesertall pr. dag varierer fra 500- 2500, noe som gjør at jeg er på topp ti lista for oss over 40 år. Blant alle bloggerne som blogger på blogg.no platformen, ligger jeg og hopper fra 60 til 80 plass. Jeg har ennå til gode å bruke triks for å få flere lesere, og jeg har heller aldri brukt markedsføring, men det krever mye mer å sette seg inn i fra min side. Maybe later, time will show…

Det var vel egentlig meningen å stoppe å blogge når jeg var frisk nok til å jobbe igjen, men det går ikke! Jeg har fortsatt mye på hjertet og mange påbegynte innlegg som skriker etter å bli delt. Så lenge dere lesere gidder å henge på, fortsetter jeg. Noen kommer og noen går, sånn er det med alt rundt oss, men jeg håper jo at dere fortsatt holder ut med meg.

For 1 år siden feiret vi med denne lekkerbisken på Sting, og det må jeg få til denne gangen også. Selv om det blir noen dager på etterskudd…

Av og til har et innlegg fått stor mediadekning, og det har vært stas.

Det har vært enkelt å elske denne gjengen her i plenum ♥

Det har vært viktig å vise hva man støtter. Husker dere “Musember”! 

Det har blitt mange turer med vår trebeinte Pippi ♥

Livet med hest har nok bare så vidt begyt. Det blir nok myyyyye av det fremover…

Det er nok ikke siste gang dere ser oss her! Jeg kommer fortsatt til å skrive om det å ha ei prinsesse som er litt annerldes ♥ Hvor viktig det er å bli sett, hørt og ikke minst akseptert…

Det er flere planlagte turer på gang. Bjørn Erik er nok litt lei at jeg kun blir med hvis det er god wifi i nærheten, men sånn er det bare…

Gode relasjoner og sterkt vennskap skal fortsatt tas vare på ♥

Festivallivet vil alltid være der!

Kjærligheten skal fortsatt dyrkes…både for store og

…små ♥

Lidenskapen…ja, den blir det nok mere av!


Egentlig skulle jeg feiret dagen med de aller beste jentene mine, som alltid er der for meg og støtter meg. Hadde tenkt å ta de med på Sting å by på sjokoladekake, men det får vi heller ha til gode. Nå skal jeg nemlig i gang med å stelle meg til bryllup, her i Oslo. Min kjære kusine Siri sin datter Ina, skal endelig vies bort til kjekke Kristian. Det kommer med andre ord ikke til å mangle på fest og feiring i dag. Boblene skal sprettes, det kan jeg love dere!

Ønsker dere alle en god lørdag ♥

Stor klem fra hu Nina Sprell Levende

4 kommentarer
    1. Godt du forsettet m bloggen, den e et lyspunkt i dagen min elske å lesa ann❤️ Så eg håpe du forsette i maaange år 😍😄

    2. Gratulere med dagen 🎈🎉🎊✨💫tenk to år ….tiden går fort.tenk at du har begynt i jobb. Den lange veien til bake ,gratulerer 🎂😀 kos dere masse i Oslo og bryllup 💞😀 og jeg håper at du ikke legger ned bloggen,jeg digger bloggen din . Kos dere masse 😀

    3. Laila: Tusen takk! Det har vært en lang vei ja, men nå som jeg har fått det værste litt på avstand, kjennes det faktisk ganske så bra ut.
      Så lenge de rundt meg gir meg disse timene i fred og ro hvor jeg kan kose meg bilder og skriverier, fortsetter jeg. Kan jo bli litt mye til tider, men har trua på at jeg skal få det til 🙂
      Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg