God morgen kjære dere.

Ja, i dag kan dere tro jeg sendte avgårde ei “skyhøy” Mille på skolen. Første gang som 5te klassing, så spent og forventningsfull. Jeg tror faktisk hun hver bidige dag siden ferien for seks uker siden har hatt gledesutbrudd og nedtelling til nytt skoleår. Hun gleder seg til å se alle venninnene sine igjen, få nytt klasserom, gleder seg til treningstimene med Greta, gleder seg til kanskje å bli trivselsleder, vise frem den nye sekken sin og nytt penal, treffe “taxiErik” igjen som kjører henne til og fra skolen…ja listen var altså uendelig lang i år.

Mille er nok den flinkeste i huset til å glede seg over de små ting. Hun har en unik evne å hele tiden se fremover og finne ting som belyser hverdagen hennes. Hun teller ned dagene, og gjentar dette til det uendelige. Det er herlig å ha slik en positiv engergiball rundt seg, men denne gangen måtte jeg altså ta alvorspraten, og dessverre forsøke å dempe henne litt. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

For med slike høye forventninger, kommer også nedturene. De smeller så hardt og gjør henne så dypt ulykkelig. Det er så trist å ta fra henne bittelitt av all denne entusiasmen, men helt nødvendig. Det er ikke sikkert noen av jentene blir “bestevennen” hennes i år heller, det er ikke sikkert hun blir trivselsleder og det er så absolutt ikke sikkert de andre jentene hopper i taket av den nye ranselen hennes. Hjertesukk, hjertet mitt blør for den skjønne jentungen min.

Med leken pappastemme og lys mammastemme, har vi forsiktig forsøkt å ta opp et par ting med henne. Det er en mulighet for at jentene i klassen har forandret seg litt. Det kan hende de har blitt litt mer modne i løpet av denne sommeren, og kanskje også knyttet enda sterkere bånd, lagd “klikker” som det kan være vanskelig å bli en del av. De har kanskje blitt roligere, bryr seg mer om klær og kanskje noen til og med har begynt med litt sminke. Vi forsøker å fortelle henne at det er mye som skjer fremover nå, og når man er litt annerledes, er det ikke alltid man modnes like fort og klarer å henge helt med.

Dette er ikke lett, og vi ser hun tar det til seg med et lite sukk. Da passer vi på å skryte masse av henne og gi henne råd på veien som kanskje kan hjelpe henne litt oppi alt dette. Vi skryter av hvor god og snill hun er. Hvor godt det er å være med henne fordi hun er så god til å lytte og alltid har et kompliment på lur. At hun sjeldent sier nei til å bli med på noe, og at hun har en fantastisk smittende latter.

Vi sier at hun må forsøke å oppføre seg litt roligere. Ikke strebe etter å være midtpunkt, ikke være høylydt og ikke tiltrekke seg negativ oppmerksomhet. Forsøke å telle til ti når det eksploderer inni hodet eller noe eller noen irriterer henne. Være flink til å ta vare på seg selv, se seg litt i speilet av og til, for å fjerne eventuelle matrester. Det er mye å tenke på, synes Mille…

Ja, det er mye å tenke på, og jeg forstår at det til tider er fryktelig vanskelig. Selvfølgelig skal Mille få være Mille, det har jo vært en av mine viktigste fanesaker, men jo eldre hun blir jo mer kan vi også kreve av henne. Jeg tviler på at hun på nullkommaniks klarer alt dette, det er heller ikke målet, men det holder i massevis å ha det litt i bakhodet.

Det vi gjentar til henne hver bidige dag, er at hun skal behandle alle rundt seg bra. Hvis hun til tider opplever at noen er ufine, må hun alltid ha i tankene at de kanskje ikke har det så greit. Det kan være det skjer ting hjemme hos dem, eller at de har “usynlige” vanskeligheter å hanskes med, og da må vi rundt gi dem litt rom til å agere. Ikke misfortå meg nå, Mille skal selvfølgelig ikke tåle trakasering på noe som helst måte, men da har vi gang på gang sagt at hun skal gå til en voksen for å få hjelp. Lærerne på skolen til Mille er utrolig flinke til å ordne enkeltsaker der og da, hvorpå de formidler det til oss etterpå. Lunde skole skal ha mye ros for sin tilstedeværelse.

Med nye klær fra syerskene på Mynte (den godhistorien skal jeg komme tilbake til litt senere) og ny ransel, hinkehoppet Mille ut til Erik som kom og hentet henne i morges. Hele henne lyste av glede der hun vinket til oss på øverste trappetrinn i bussen. Fine jentungen vår…5teklassingen ♥

Man trenger ikke å være født annerledes for å ha dager på skolen som gir bekymringer og grublerier. Jeg kommer til å snakke mye med Mille fremover om hvordan de i klassen oppfører seg og har det. Kanskje noen sliter litt, kanskje noen trenger en klem eller noen å snakke med? Mille sine klemmer er alltid varme og velmente…

Ønsker dere alle der ute en god start på uken!

Klem Nina

#sotos