God tirsdag kjære dere.
Nå er det en hel haug som må på plass i en fei. Nytt skoleår er alltid litt masete og hektisk. For som jeg har nevnt tidligere, må Mille hyppig inn til diveres hjelpeapparater for å få alt på stell rundt seg for å takle hverdagen. De fleste unger må det innimellom, være seg tann- eller øyesjekk, men snella vår må sjekkes flere ganger i året. Alt vokser nemlig så alt for fort. Kropp og sinn er stadig i forandring og vi forsøker å ligge det lille steget i forkanten hele tiden.
I går var vi på en av favorittplassene våre, Ortopediteknikk. Her blir vi alltid tatt godt i mot. Vi er alle på fornavn, for her har vi vært utallige ganger. 9-åringen vår er nå oppe i skostørrelse 42,5, så det har blitt i overkant mange par sko.
For hvert år som går blir jeg engstelig for at snuppa ikke skal finne noe hun liker. Det er ikke lenger så mye rosa og lilla å velge i mellom, men vi har ennå til gode å bli skuffa. For de flinke folka klarer alltid å hoste frem noe som Mille gjerne vil ha med seg hjem med en gang. Denne gangen falt hun for noen spreke solide Gore-tex tursko. Blir supre å ha i overgangen høst/vinter.
Hun tok de på med en gang, og klarte å lokke meg med ut på tur til Vaulen…med hver vår milkshake og nuggets fra McDonald´s. Vel, jeg var vel ikke så veldig vanskelig å be. Klokka var ikke mer en tre på dagen, og det frista lite å dra hjem å lage middag i sol og tyve varmegrader.
Turen var som sagt ikke planlagt, men det stoppa ikke Mille-mor fra å bade i to timer i bare underbuksa. Midt i leken ropte hun inn til meg:”Jeg er litt heldig som er litt annerledes, mamma. For jeg får sko av de snille damene, og milkshake av deg etterpå”. Ja, det er helt ok å være annerldes Mille, selv om du nok hadde fått den milkshake uansett hvordan du hadde vært. I hvert fall av og til 🙂
Den lille krabaten her satt plutselig ved siden av oss og storkoste seg i sola. Vi prøvde å komme innpå den, men hadde ikke sjangs. Så ikke ut som den led noen nød, men det var litt snodig.
Nå må jeg løpe på jobb, så vi får heller skrives seinere.
Klem Nina
Så godt hun fant seg noen årleighte sko. Så ut som en koselig dag 🙂 kos dere begge to 🙂
Fin blogg
Koselig blogg! Har Mille en diagnose siden hun vokser så fort?
Toril:
Heihei, ja Mille-mor har en kromosonfeil, og den sjeldne syndromet kalles “Sotos syndrom”. Hun vokser veldig raskt de siste mnd i mors liv, og ofte helt opp til puberteten.
Klem Nina
Takk for svar, må google det. Kan hun få hormoner som stopper veksten om det blir et stort problem for henne.? Ikke negativt ment for hun er akkurat så nydelig som hun er
Toril: Vi håpte hun kunne begynne på hormoner ganske snart, men så viser det seg at de mer eller mindre har sluttet med det her i Norge. Bivirkningene er høye krefttall på tidligere brukere, så nå er legene rådville dessverre.