God morgen skjønne dere!
I går holdt jeg på å begynne å grine, men i dag så klarer jeg å se det latterlige i det, og ler i steden. Det er så typisk at alt skjer på en gang når Bjørn Erik er offshore. I går kjørte jeg bilen inn i en kant med et smell, og “punga” hjulet og felgen så det sang!
Hver bidige dag nå, løper jeg hit og dit mellom jobb og “Mille ting”. I går var det foreldremøte og jeg var nødt til å skynde meg hjem etterpå fordi Mille var hjemme alene. Hun klarer seg litt på egenhånd, men jeg liker ikke å være så alt for lenge borte fra henne.
Ble jo ganske så oppgitt når jeg så omfanget av skaden, men nølte ikke et sekund med å bruke Peugeot Assistanse kortet mitt. Ganske “blondi” desperat, ba jeg om øyeblikkelig hjelp, for det å skifte til reservedekk selv, var så absolutt ikke et alternativ. Det er ikke det at jeg ikke klarer det, men vet at både Pelle og Dennis sliter noe inni hampen med å klare det, så hvordan i huleste skulle jeg få det til?! Vet at Pelle brukte over en time på et dekk sist gang vi byttet til sommerdekk, så å begynne på det prosjektet der, kom ikke på tale. Machomannen i huset pleier nemlig å stramme de boltene så hardt at det er umulig for vanlig folk i gata å løsne dem….
Det viktigste oppi det hele, var selvfølgelig snuppa hjemme. Fikk gudskjelov tak i mamma på sms, og hun ringte hjem og godsnakket med Mille, som faktisk tok hele “hjemmealenesituasjonen” med knusende ro.
“My hero” fra Viking kom etterhvert, og han humra litt når han så “punkteringen”. “Ja, her hadde det smelt skikkelig”. Så begynte forvirringa, hvor var reservehjulet?! Hmmm, hverken han eller jeg forstod en tøddel. Må innrømme at Bjørn Erik har nevnt det utallige ganger, men jeg har nok ikke følt helt med i timen, for dette skal jo aldri hende meg. Vel, “my hero” fant en bolt som han begynte å skru på inne i bilen bak, og vips falt hjulet ned under bilen. Ja, det var jo logisk – NOT!
Uansett, så ende det hele godt…denne gangen også. “My hero” var blid som ei lerke, selv om hjulboltene satt bomfast som vanlig. Jeg kom meg hjem uten mer dramatikk og til ei blid jente som omtrent ikke hadde merket at jeg var borte. Nå veit jeg hvor hjulet er også, selv om jeg tror jeg satser på å holde avstand til kantene fra nå av.
Nå skal jeg snart ut å møte en venninne for deretter å gjøre meg ferdig med helgens innkjøp. Mille skulle egentlig ha vært hos Hege denne helgen, men siden BE er offshore og lysten på sprell er laber, blir hun heller hjemme. Ser virkelig frem til en avslappende helg med kinobesøk på lørdag og støttemarkering for de rammde i Syria på søndag.
Ønsker dere alle en super torsdag, klem Nina
