Vi tester ut nytt terreng...

God mandag, fine dere!

Det er en koselig helg vi har lagt bak oss. Jeg holdt på å skrive stille og rolig, men det ble den jo ikke. Egentlig skulle Bjørn Erik og jeg på oktoberfest med venner her på øya vår, men når Mille ble bedt på Halloweenfest på lørdag og vi i tillegg hadde hestehelg, styrte vi unna alkohol og var heller friske og raske fra morningen av.

I siste liten fikk vi lov til å melde på Mille på et søndagskurs i stallen. Oppmøte til fellesfrokost var allerede klokken ni, så hun var ikke sein med å legge seg på lørdagskvelden, for dette elsker hun. Hun har vært med på et slikt kurs en gang før, for ikke så lenge siden, og elsker fellesskapet det gir.

Dette er meget spesielt for oss. For aller første gang, gjør hun noe på egenhånd. Vi slipper henne av på parkeringsplassen, og så er hun altså uten oss til hun selv skal i ilden, være seg stevne eller intensivt kurs med trener. Dette er skummelt for oss alle, men tid og sted føles riktig. Hun sier selv hun føler seg veldig trygg i dette miljøet, og så har hun jo fått egen mobil.

Når Bjørn Erik og jeg ankom stallen i går, for å se henne ri bommer, kom vi akkurat i det det var hennes tur. Jeg var en smule stressa, for hun sliter med finmotorikken når det kommer til å ta på hodelag og stramme salen, og ennå er det tungt for henne å komme seg opp på hesten selv. Jeg hadde ikke trengt å uroe meg. Aner ikke hvordan hun klarte det, men hun satt nå der så fornøyd og blid oppå Vilja, klar til dyst.

Stolt mamma og pappa stod med rusk i øyet igjen og så prinsessa forsere banen uten problemer. Vi ser hun er mye mer konsentrert enn tidligere. Hun er gira og viser enda mer glede over det å mestre. Utrolig moro!

Det som også gleder meg, er å se at hun har begynt å gi Vilja ekte omsorg og kjærlighet. I begynnelsen var alt rutine, men nå merker jeg at hun uoppfordra klemmer og roser henne. Det er utrolig viktig for meg, for da kan jeg la de være litt alene i sammen, og det er jo det som har vært målet.

Så etter endt sløyfesermoni, dro Bjørn Erik og jeg hjem…alene. Mille var bestemt, og ville ikke være med. Veldig uvant. Må innrømme at jeg satt litt på nåler her hjemme og så på mobilen i ett sett. Etter et par timer, som føltes som en evighet, kom første melding:”Kom og hent meg”. Da vi var på vei, kom kontrabeskjeden:”Nei, ikke hente meg endå”…og sånn fortsatte det.

Til slutt dro Bjørn Erik avgårde, og fant ei opptatt jente langt ute på beite. Hun ville selvfølgelig ikke bli med hjem og ble litt oppgitt når hun så han, men da regner jeg med at hun har lært litt til neste gang. For en “neste gang” er jeg sikker på at det blir. Hun er på vei til å bli ei skikkelig stalljente. Ei selvstendig flink stalljente ❤