God kveld, fininger!

Det er ikke alltid like enkelt å slå seg til ro og akseptere at du må stake ut en ny kurs, når livet plutselig tar en uventa vending. Når det du har kjempet for, når det stabile og trygge plutselig renner bort mellom hendene på deg, er det fort gjort å miste litt av seg selv på veien.

Jeg er i en fase i livet, hvor det sakte men sikkert begynner å synke inn at jeg ikke er den samme Nina som var jeg var for fire år siden. Når helsa plutselig fikk seg en real knekk, forstod jeg aldri den gangen at det var umulig for meg å få tilbake akkurat den samme hverdagen. I dag derimot, begynner det å klarne, og det er med tristhet jeg innser at livet aldri vil bli det samme som før.

Jeg må allikevel, på en eller annen måte, forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. For meg har det vært tungt, så tungt at jeg til tider ikke har hatt lyst til å stå opp om morningen. For jeg ville ikke snakke om det, jeg hadde ikke lyst til å syte og klage, men samtidig var det nødvendig å få de rundt meg til å forstå at kroppen ikke spilte på lag, at det var en grunn for at jeg ikke var så “Sprell Levende” lenger. 

Jeg er fortsatt i sorg over å måtte erkjenne at jeg kanskje ikke kommer helt i mål og klarer å bli like sprek som før, men samtidig kjenner jeg på gleden og stoltheten over å ha kommet flere skritt videre.

Dere kan tro det var kjærkommet å få tips om å lese boka til Hanne Kristin Rohde, tidligere leder i politiet gjennom flere år. Hun skriver om tiden da hun kjempet sin livs kamp både på hjemmebanen og på jobb, når hennes egne barne ble alvorlig syke samtidig som det smalt 22. juli 2011. Hvordan hun overvant sin egen frykt over å ikke strekke til å være god nok. Hvordan svakhet ble forvandlet til styrke og hvordan hun taklet presset fra flere hold.

På vei til jobben i morges hørte jeg på podcasten på NrK P2, hør her, hvor Hanne Kristin snakker så utrolig sannferdig om noen av livets viktigste realiteter. Hun tar også opp Power Posing, noe jeg ikke vil røpe for mye om. Det beste er om dere tar dere tid til å høre på podcasten selv…utrolig interessant. Så interessant at Bjørn Erik dro ut og skaffet meg boka hennes. For det er tydelig at jeg kunne trengt noen gode råd på veien videre. Jeg vil nemlig også kjempe for det jeg har kjært, forsøke å bli den beste utgaven av meg selv…det er lov å håpe.

Det passet fint å finne sofakroken nå og ta en pause fra titte-kassa. Det er så mye ishockey der for tiden, at det til og med for meg kan bli en dose “too much”.

God kveld og god natt, klem Nina

Instagram: nthorsen          

Facebook side: Nina Sprell Levende         

Snapchat: ninasprell