Fullstendig skivebom…

God kveld, kjære dere.

Nå har familien Thorsen limt seg fast til stua og sofaen for et par dager. Uheldige Mille-mor skulle danse en liten piruett i skolegården i dag, men når kroppen var på vei rundt, sto kneet igjen. Det resulterte i en knakende lyd, som fikk alle rundt til å måpe. Noe gikk fryktelig galt, og Mille var utrøstelig, så da var jeg ikke sein med å troppe opp på skolen for å hente henne. Det klarte jeg derimot ikke, for hun hadde ikke sjans selv til å røre seg. Supermannen “mr. daddy”, var nødt til å tilkalles, og han bærte henne over skulderen og ut i bilen. 

Derfra bar det rett til legevakta. Der ble det konstatert at kneskjellet antagelig har blitt skjøvet ut av ledd. En smertefull opplevelse, så ikke rart hun ikke klarte å sette foten ned eller hinke på egenhånd. Det ble tatt røntgen som utelukket brudd, men i de nærmeste dagene må hun også ta MR. Takk gud for snarrådig lege og effektivt helsesystem. Vi satser på at dette kommer til å gå bra.

Mille har fått utlevert krykker, men hver minste lille bevegelse resulterer i hyling. Så nå er han far god å ha. Han har bært prinsessa si frem og tilbake i dag, men i morgen, må hun opp og prøve seg litt selv. Væskeansamlingen i kneet må på en eller annet måte minke, og det gjøres best ved at hun beveger seg. 

Jeg tenker selvfølgelig i mitt stille sinn, at dette kanskje kan være et resultat av syndromet hennes. At hun hyppigere enn andre, enkelt kan komme til å få slitasjer og skader på leddene. Vi tok kontakt med sykehuset for et par uker siden, for å få en hastetime. Vi slo oss til ro i fjor, med å vente i et år til med tanke på det å stoppe veksten hennes, men nå synes jeg det haster med å finne en løsning. Siden det er stor uenighet om hvordan det bør gjøres, har vi i det lengste håpt at hun skal komme tidlig i puberteten, så det stanser av seg selv. Nå tror jeg hun er i ferd med å bikke 170 cm, har skostørrelse 43 og bruker størrelse M/L dame. Mille er bare ti år, og bryr seg ikke en tøddel, men da må vi som foreldre ta de rette avgjørelser vi mener ganger henne.

Nå er jeg spent på hvordan natta kommer til å bli. Hun får smertestillende, og holder seg sysselsatt med gode filmer, men på et eller annet tidspunkt må vi jo legge oss. Hun vil egentlig ikke vekk fra sofaen, men jeg tror jeg må prøve å få lokket henne opp i senga på et vis. Pappa bærer gjerne han…

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

7 kommentarer
    1. Kostholds Guruen: Tror nok redselen hennes, for at smerten dukker opp gang på gang, er den verste. Hun stoler ikke helt på at jeg klarer å holde henne, når vi forflytter oss rundt omkring. Godt å ha en sterk pappa som bærer 🙂

    2. karenmarenmette: Synes jo det var merkelig at det kunne gå så galt bare av å danse litt. Er nok kroppen som ikke helt klarer å bygge muskler like fort som hun vokser. Hun er nok svakere i ledd og muskler enn andre.
      Veldig bra at vi har god trening i å “bo” på sofaen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg