Savnet er fortsatt stort ❤

Kjære, dere.

I går var vi og besøkte de som ikke lenger er i blant oss. Av erfaring, er det veldig vanskelig for Mille-mor og besøke grava til “bessen”. Savnet er fortsatt stort, så hun gruet seg veldig til å være med meg.

Jeg tror uansett det er godt for henne å venne seg til at vi gjør dette hver gang vi er i Oslo. Hvis vi utsetter det, er jeg redd hun aldri klarer å bearbeide sorgen. Vi får heller håpe den store smerten avtar, og at hun etterhvert ser frem til de små samtalene og minnene vi henter fram når vi sitter der og steller og gjør det fint.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

For selv om det er tungt, er vi allikevel enige om at det er godt å få gråte litt. Det er på en måte godt og vondt på samme tid å vie oppmerksomhet til de vi har vært så glade i. Mille har et stort følelsesregister, og jeg lot henne få lov å reagere. Hun var sint og lei om hverandre, for hun synes dette er forferdelig urettferdig.

Vi plukket med oss litt hvitveis rett bortenfor grava til “bessen”, satte oss ned på en benk og spiste litt sjokolade for deretter å dra til neste gravlund hvor mine besteforeldre hviler. Mille fikk aldri møtt dem, men det lettet henne å se hvor fint et slikt besøk kan være, når den store sorgen for lengst har avtatt.

Det gikk altså bittelitt bedre denne gangen. Vi var to ganske fornøyde tupper som etterhvert ramlet inn dørene til “mommo” med is til hele gjengen.