God morgen.
Da setter vi nesa vår mot Stavanger igjen. Vi har hatt noen fine avslappende dager i Oslo hos mommo, men nå haster det å komme seg hjem. For i morgen reiser jeg til Warsawa, og har derfor et hav av “things to do” før alt er klart.
I går derimot fikk Mille-mor endelig oppleve 17. mai eventyret i Oslo. Begge gutta har hatt den gleden, og nå passet det godt for snuppeline også. Bjørn Erik skulle jobbe, Pelle er russ og opptatt med sitt, mamma skulle til Danmark og Dennis, ja han bor jo her. Så da synes alle det var en god idé å hoppe på karusellen i tigerstaden.
Mange stusser nok litt på hvorfor jeg valgte å feire dagen alene med Mille, og ikke med venner og familie. Jeg har plenty av gode mennesker rundt meg her i Oslo, men de er rett og slett ikke så vant til Mille sine mange personlige “issues”. Hun kan fort reagere negativt på ting som er normalt for de fleste, og det må jeg forsøke å få bukt på så fort som mulig. Jeg syntes rett og slett Mille fortjente å ha meg for seg selv i går. Sammen er vi ganske gode på å få ting til å fungere.
Det gikk ganske bra, for utenom et par smellerter i starten, som gjorde at ørepluggene jeg hadde i veska raskt kom på plass. Hun fikk panikk, og var egentlig ferdig med barnetoget før det hadde begynt. Vokspluggene derimot, dempet lydene rundt omkring ganske godt, og fikk henne etterhvert på bedre tanker. Hun holdt ut i et par timer med de femti første korpsene, og selv om det bare var halvparten, må jeg si meg ganske så fornøyd med det. Deretter gikk turen opp til slottet, på en snarvisitt. Det var selvfølgelig stas, men Mille begynte å bli ganske sliten i kroppen, så is, pølser og brus på festningen lokket mer.
På gressplenen ved festningen, fikk vi etterhvert tilbake kreftene og lysten på å bevege oss igjen. Derfor dro vi og møtte mamma og venninnen hennes, som ventet på båten som skulle ta de til København. I sammen med dem, fikk vi plass til enda mer brus og snop, men så tok det brått slutt. Etter hele åtte timer på farta, var det på tide å krabbe seg oppover til Grefsen igjen. Vel, ikke uten en snarvisitt hjem til Kristin og Dennis. Vi var nødt til å klemme litt på de ungene der også, og jeg angrer ikke et sekund. Når Mille så Dennis på lang avstand utenfor porten sin på Grünerløkka, kunne ingenting stoppe henne. Hun løp den lange veien inn i favnen hans, og den lange klemmen hun fikk, gjorde underverker. Slitne og trøtte bein var for en stakket stund glemt, og hun med meg nøyt øyeblikket.
* Bildedryss*
Nå blir jeg altså å finne i bilen de neste åtte timene. Hjemme må det pakkes til jenteturen og det må handles inn de som skal være hjemme og passe hus og dyr.
Ønskere dere alle en god dag! Håper dere alle vil bli med på Warsawa-eventyret. Jeg har altså så mye spennende i vente med venninnene mine, og gleder meg til å dele det med dere.
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
