God kveld, kjære dere.
Nå går jeg rundt i svima her hjemme. Det føles som om jeg har jetlag, men det er kanskje ikke så rart etter fem dager i lag med seks eventyrlystne damer.
Vi er mange forskjellige individer som har vært på tur i sammen, og mange med meg setter utrolig stor pris på disse avbrekkene. Det å kunne ta seg råd og tid til slik egentid, er etterlengta luksus for oss alle. Vi har virkelig fått med oss masse kjekt de siste dagene.
Jeg er vel ikke den som roper høyest etter fine restauranter med hvite duker og classy mat. Synes allikevel det var helt innafor å sette av en hel kveld på restauranten Warszawa Wschodina, som ligger litt i utkanten av selve kjernen av byen. Arbeidernes gamle fabrikkbygg har blitt pusset opp etter noter, og oser av god atmosfære og litt upperclass stil. Bordene var nydelig dekket i det store åpne rommet, og man kunne se kokkene jobbe på kjøkkenet som gikk i ett med resten av lokalet.
Servicen var så som så, men den ble betraktelig bedre etter at Ranveig høflig fikk stramma dem opp et hakk. Det er ikke bare bare å overse et bord med kvinner, når halvparten av dem har jobbet eller jobber høyt oppe i restaurantbransjen. Da forventes det god service, og jeg synes nå det gikk ganske så bra etterhvert.
Det ble i alle fall god stemning rundt bordet i løpet av kvelden. Vi ble fine på vin og gode og mette på masse herlig mat. Vi satt også på første rad og iakttok Sturekompanigutta på bordet ved siden av oss. Det er søren meg mye god underholdning i femten “høypåmegsjæl” gutter altså. Rart det der, men i slike gjenger kan man raskt plukke ut “klovnen”, “mafiasjefen”, “kokainrusern”, “flørtepusen”…osv.
Morsomt var det i alle fall, og dere kan tro vi var spente på regningen når den etterhvert kom på bordet. Vi hadde tross alt fått i oss ganske mye god drikke og flere retter med nydelige mat. Det ble latterlige firehundre kroner på hver…, ikke rart vi elsker Polen og Warszawa!
Etter et slikt herremåltid, orket ikke denne dama her å følge med et par andre videre til takbaren The View. Jeg var ikke klar for å feste videre med gutta fra Stockholm, og rusla derfor heller tilbake mot hotellet. Vi var etterhvert fire stykker som slang oss ned på lokalbaren. Jeg kjenner på kropp og sjel at jeg ikke lenger trenger “full pupp” med musikk og sang til sola går opp på disse turene våre. Jeg hadde tross alt kjørt den stilen kvelden før, og når jeg ikke har vett til å ta meg en hvil mellom slaga på dagen, ja da får man heller ta til takke med noen rolige barkvelder i stedet. Koselig var det i alle fall, og formen var tipptopp når vi fant senga i tretiden den natta.
Håper dere alle har hatt en fin tirsdag så langt. Jeg skal bort å kose litt med hun frøkna mi som er i ferd med å begynne på kveldsmaten.
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell