God morgen, fininger!
Da har enda et familiemedlem forlatt huset. Dennis er på vei hjemover igjen, så nå er det kun oss tuppene igjen. Vi har egentlig full agenda, og burde vært ute av dørene allerede, men jeg har ikke hjertet til å vekke Mille. Hun trenger sårt søvnen sin, særlig i dag.
Så da sitter jeg her da, med Pippi på fanget og nyter stillheten. Kom plutselig på at jeg ikke har fått delt alle opplevelsene fra Ekstremsportveko med dere. Jeg formelig lengter tilbake, herregud så morsomt det var. Full rulle fra morran til kveld, med gode venner og kjæresten, hva mer kan man ønske seg? Greit, vi hadde kanskje ikke all verdens fineste vær, men pytt, pytt, hva gjør vel det? Elsket å gå rundt å loffe i varmt tøy og regnstøvler.
Den siste dagen var magisk. Vi våknet faktisk opp til strålende sol, og noen av oss tok faktisk et morgenbad også (not me). Flokken var sånn nogenlunda samla (det er alltid noen som ikke kommer seg hjem om natta), og vi kom oss etterhvert opp i elva. Djiiisus, for noen galninger! Jeg fatter ikke hva som får folk til å padle i slik kraftig strøm. Det var sinnsykt nervepirrende, og det var ikke et eneste team som kom seg helskinna gjennom uten å gå rundt. Scary Mary!
Det begynte selvføgelig å regne igjen utover dagen, men gjengen vår har næringsvett og elsker avbrekk med god komfort. Så i steden for å dra tilbake til teltet, slo vi heller ihjel et par timer på en nydelig sushirestaurant. Etter det var vi ikke så keene på å sette opp partyteltet igjen etter at det var blåst vekk, så dere kan tro vi ble glade når vi ble invitert hjem til Grete, som for tiden bor og jobber i Voss. Hun er blant annet fallskjermhopper, og det er takket være hennes sprudlende og vinnende vesen, at jeg har bestemt meg for å hoppe tandem. Hun fikk overbevist meg om at dette er noe man bare må oppleve, og jeg var ikke vanskelig å overbevise.
Kvelden gikk slag i slag, med samling i byen så klart, og vi møtte den ene kompisen etter den andre. Bildene taler nok for seg selv, det ble ganske så bratt, men ikke mer enn det må være…
Åhhh, for en helg! Ekstremsportveko kan virkelig anbefales.
Nå har Mille-mor våknet og Kaja, som også skal være med i stallen i dag, er også på plass. Baguettene er i ovnen, så vi kan få laget oss matpakker, så nå er det bare å komme seg i rideklærne og gi gass.
Ønsker dere alle en finfin onsdag!
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
So utruleg kjekt det ser ut. Ser ut som dykk har eit vestlege godt liv, Nina. Flinke til å ha faste ting å sjå fram til gjennom året. Får meg til å tenke at ja, ein ER faktisk sin eigen lykkesmed. Ein har det slik ein vi ha det. Med alle utfordringar dykk har, verkar dukk nøye på å skape masse gode minner. Godt med eik blogg sol fortel om både dei lyse og mørke sider i livet sitt. Stor klem og ønsker deg og dine ein kjempe god sommar..
karenmarenmette: Ja, vet du hva? Jeg trodde ikke det der var min greie, er lissom ikke så shape og i form en plass, men som tilskuer dugde jeg og trivdes jeg. Utrolig varierende dager og koselig 🙂 Masse god sommer til deg og dine også <3