God morgen, kjære dere ♥
Jeg sitter lamslått og maktesløs og registrer at vi nok en gang opplever groteske handlinger mot våre medmennesker. Det er skremmende og ikke minst uvirkelig, og jeg finner ikke ord. Kontrastene blir enorme, med tanke på vår egen hverdag.
Mille har vært hesteeier i en uke nå, og jeg blir mer og mer overbevist om at vi tok det rette valget. Sol og Mille har begynt å knytte kontakt, og kosestundene er kjærkomne og mange. I går var jeg såpass trygg på at de har funnet roen i sammen når de rir også, så Mille fikk lov å prøve seg på turstien. Det var en noe nervøs mamma som iakttok det hele på toppen av haugen, men det gikk veldig bra. Sol er ingen Vilja, som er roligheten selv i absolutt alle situasjoner, men litt skeptisk til alt som er nytt. Mille taklet det strålende, og var altså så stolt over å ha klart ennå en bragd…
Åhhh, nå fikk vi telefon fra papsen. Han har det bra, og det var altså så godt å høre stemmen hans igjen. Mille sa hun gledet seg til å se han igjen, men vi var nok alle enige om at det er litt tidlig å begynne å kjenne på den følelsen. 40 dager +- er nesten en liten evighet, så vi får nok vente litt med å telle ned dagene.
Til tross for at vi igjen opplever at vi lever i en syk syk verden, ønsker jeg dere alle en finfin dag. Grip den, og nyt den.
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
