God helg, fine dere!

Ja, i går var vi altså i dyreparken. Vi dro hjemmefra rett før klokken syv om morningen, og var på plass presis når parken åpnet. Det ble kun oss to denne gangen, og jeg tror jeg skal lytte på det Mille nevnte i løpet av dagen, at hun til tider synes det er vanskelig å være mange som reiser på tur i sammen. Jeg personlig elsker at vi er flere familier, særlig med de vi er trygge på og som takler å være rundt den noe til tider litt snodige familien vår, men Mille forklarte at det å bare være oss, var ofte enklere for henne.

Det er et hav av inntrykk for Mille å ta innover seg, men igjen reddet ledsagerbeviset oss fra å havne i “kjedelige” situasjoner. Det oransje “vis hensyn” armbåndet hun fikk utlevert, gjorde at vi igjen kom forbi alle køene og fikk utmerket service hvorhen vi gikk. For aller første gang klarte vi å gjøre unna hele den store parken på kun fem timer, og da ble det også tid til å kjøre yndlingskarusellen utallige ganger, før hun sovnet av utmattelse i bilen etterpå.

Jeg har ventet en evighet på “den rette dagen”, og i går turde jeg ikke lenger å drøye det. Været var upåklanderlig, noe som satte prikken over i-en på hele opplevelsen.

Jeg får altså ikke påpekt nok, hvor viktig det er å skaffe seg ledsagerbeviset for oss som har barn med spesielle behov. Overalt i hele Norge har veldig mange akseptert dette, og legger til rette for at disse unike barna våre skal ha det bra.

Jeg er nok mye strengere enn pappaen Bjørn Erik, så når han denne gangen ikke kunne være med, orket jeg ikke lenger alt kjas og mas om hvorvidt “Miriam´s Forheksede Hus” er skummelt eller ikke. Jeg insisterte på at vi skulle gjennomføre dette først, etter å ha opplevd stresset hennes på det her i fem år. Det var jo skummelt, men jenta var jo høy som et hus av stolthet etterpå. Been there, done that! Kommer nok neppe til å skje igjen…

Jeg bremser ikke i bob-banen, og jeg legger heller ikke igjen kameraet. For alt skal selvfølgelig foreviges.

Dette er noe av det kjekkeste vi har opplevd på lenge. En fantastisk nyhet for de yngste…og Mille.

Mille går aldri lei av Kardemomme By. Jeg satte meg godt til rette med en bolle, mens Mille flittig brukte “vis hensyn” passet sitt, og kjørte trikk frem og tilbake.

Oteren er et av høydepunktene, og han viste seg stolt fram for oss. Til Mille sin store overraskelse ble den med Mille når vi skulle gå (mente hun i alle fall), og la seg godt til rette og stelte seg i gitteret som farvel. Det var stor stas så klart.

Vi planla ingenting denne gangen. Når Bjørn Erik er med, studerer han klokkeslettene for matingen av dyrene, og legger opp ruten etter det, så denne gangen bomma vi litt, MEN i det alle bestemmer seg å gå fra ulveinnhegningen fordi de to ulvene aldri dukket opp under presentasjonen til dyrepasseren kom de luskene…og det gjorde vi også. Bra timing!

Det er nesten like kjekt å være på Kutoppen, som å vimse rundt blandt alle de ville dyrene.

Kjøttkaker med kålstuing, jammi!

I love flamigos, men det har dere nok fått med dere for lengst.

Bøllefrø!

Dette var dagens høydepunkt. Alle løvene ligger å sover i solsteiken, men plutselig ser jeg at en av dem samlet bakbeina under seg og gjør seg klar til angrep. Jeg forstod ikke med en gang hva den hadde i kikkerten, men plutselig slang den poten ut og traff en stakkars skjære. Etter litt hopp og sprett, var det en stolt rakker som kom gående med byttet sitt, og hun fikk ros og stell av alle de andre løvinnene. 

Skjæra ble ikke spist, den bare lå der, men hele kameratflokken dukket opp og lagde litt av et leven. Løvene gadd så vidt å gløtte opp på dem, leken og moroa var nemlig over for denne gang, så de ble møtt av et langt gjesp før alle mann la seg til å sove igjen.

Mot slutten ble det som sagt litt tid igjen, og vi gikk tilbake til Kjuttaviga og etterhvert også til den helt spesielle karusellen. Snuppeline er redd og skeptisk til mye, men ikke det her. Det var en fryd å høre hvinene hennes gang på gang, og på gang og på gang…

Ønsker dere alle en riktig GOD HELG!

Klemmer sendes i fleng, Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell