Heihei, dere!
Denne nytekningen har vi ventet på i en evighet. Mille har endelig fått seg GPS touch klokke, og hun er i ekstase.
Når jeg var liten og bodde midt i Oslo by til jeg var syv år, var det fritt fram for skrullete hinkehoppende meg å gå over gata for å snope på favorittkiosken på hjørnet, eller å dra ned på lekeplassen tre kvartaler unna. Jeg hadde hverken mobil eller klokke, men foreldrene mine var uansett trygge på at jeg var å se igjen møkkete og glad hjemme igjen til avtalt tid. I dag derimot, kvier mange seg for å sende barna sine ut dørene hjemme uten oppsyn, det kan i alle fall jeg som mamma til ei noe spesiell jente skrive under på.
For selv om vi bor flott her ute på øya vår med lite trafikk og i et trygt nabolag, har jentungen vår på ti år kun vært ute og lufta seg alene i selve gata vår. Hun har som jeg har nevnt utallige ganger før et sjelden syndrom, som gjør at hun ikke alltid handler rasjonelt og hun er ofte impulsiv og mister fokus med det hun holder på med. Derfor blir hun kjørt til og fra skolen med drosje, og ellers er vi som foreldre aldri langt unna når hun er ute på sprell.
Vi har utallige ganger forsøkt å gi henne litt pusterom, når det kommer til besøkene hennes i stallen. Det er der hun trives best, og også der vi føler hun har det tryggest. Det vi derimot har erfart gang på gang, er at hun ofte ikke får gjort det hun er der for å gjøre. Det er nemlig ikke vanskelig for Mille å henge en hel dag i stallen uten å ha møkka, ridd eller stelt hesten. Vi har mer en en gang kommet for å hente henne i kvellinga, hvor vi i hastefart har vært nødt å hjelpe henne for å i det hele tatt komme oss i seng den dagen.
Til nå har vi gitt henne frihet, ved at hun for et par år siden fikk arve en mobil. Problemet har derimot vært at hun konstant går tom for batteri og vi klarer derfor ikke å nå henne. Hun bruker nemlig mobilen til alt annet enn det hun skal, og glemmer å lade den underveis. I tillegg får hun ikke lov å ri med den, så vi har gang på gang funnet den i salrommet…på lydløst.
Nå ser det derimot som om vi har kommet til en mye bedre løsning som fungerer bra for oss alle. Vi driver for tiden å tester ut den nye GPS klokken fra GPSFORBARN.NO, og den har til nå blitt et kjærkomment hjelpemiddel i hverdagen vår. Mille har fått mye mer frihet, og vi som foreldre har funnet litt ro. Jeg får nemlig alltid tak i henne, og hun synes faktisk det er stor stas å ha sin egen klokkemobil.
Jeg programmerer klokken og følger med på den fra min egen mobil via en app jeg har lastet ned. Jeg har ikke helt satt meg inn i alle funksjonene, men til nå bruker vi den som følger: Klokken vekker henne hver dag på hverdagene. Deretter går det en alarm som indikerer at hun skal pusse tennene og etterhvert piper den også når hun skal gjøre seg klar for drosjen som henter henne. Jeg har satt klokken til å være i hvilemodus når hun har undervisning på skolen. Da skal ingen kunne forstyrre henne, da fungerer den kun som en vanlig digital klokke. Samtidig har jeg gitt klokken mulighet til å motta innkommende samtaler fra ti forskjellige selvvalgte nummere til kjente, og dette har til nå fungert veldig bra.
Det aller beste, er at jeg hele tiden kan se hvor hun er. Klokken er så nøyaktig at den faktisk viser om hun er inni selve stallen til Sol, eller om hun er i ridehallen. Mille synes selv det er veldig stas, så i begynnelsen ringte hun meg i ett sett for å fortelle hva hun gjorde, men nå er hun litt mer avslappet til det. Nå ringer hun når hun sitter på hesteryggen og når hun vil bli hentet. Fungerer utmerket, og det gleder meg å se at hun nyter den nyoppdaga friheten sin.
Vi har ikke hatt klokken så lenge, men jeg vil nevne et par andre finesser for dere også. Jeg får tekstmelding hvis telefonen har lavt batteri (ca tre dagers batteritid), eller hvis Mille har forsøkt å ringe meg og jeg ikke har fått det med meg. Det er også fullt mulig å programmere klokken til å gi beskjed hvis barnet beveger seg utenfor et gitt område. Vi har ikke testet dette ennå, for vi føler oss trygge på at hun fortsatt holder seg på øya vår eller i område rundt stallen. Det som også er et pluss, er at hun har en alarm-knapp hun kan trykke på, som sløyferinger til meg, Bjørn Erik og storebror Pelle. Veldig greit å ha, selv om jeg håper hun aldri får brukt for det.
Vi har ennå et stykke å gå før vi kan alle klokkens funksjoner, men jeg ser som sagt allerede nå at det er et godt hjelpemiddel i hverdagen vår. Det kjekke er også at Mille synes klokken er kul og jeg er helt enig med henne. Det er ganske morsomt å bruke touch og ikke minst snakke i høyttaler med sine kjente og kjære. Jeg ser også ofte at hun lar mobilen ligge, og det gleder meg. Før satt hun med nesa i mobilen “all the time”, men det har så absolutt avtatt. Kanskje de minste heller burde hatt en GPS klokke i steden for mobil?
Jeg synes ofte der er morsomt å bruke satellitt oversikten for å se hvor snuppeline er. Jeg er nemlig så utrolig dårlig på kart, så kjente bygninger og veier passer meg mye bedre.
Jeg tenker vi tester ut klokken en stund til og lager et nytt innlegg om erfaringene våre etterhvert. Spennende og morsomt prosjekt, som jeg håper ganger oss alle.
Ønsker dere alle en super start på uken!
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell