Antiparos, et lite paradis, hvor tiden står stille…

Hei igjen, dere.

Antiparos var så absolutt verdt et besøk. Vi tok ferjen rett borti streeten her over til den bittelille øya, og tilbragte hele dagen der. Skiftet til kjole på stranda når sola gikk ned, og ruslet rundt i den lille landsbyen til vi var “mette” i dobbel forstand.

Team Thorsen forsøker alltid å få med seg de kjente tingene på de nye plassene som besøkes. En av Antiparos viktigste severdighet, er den gigantiske eldgamle grotten. Endelig fikk Mille lære om stalakitter og stalgamitter. Når hun fikk vite at det tar cirka 100 år å danne en centimeter stalakitt, ble hun ganske så målløs. At vi fikk trimmet den dagen, er sikkert og visst. Jeg aner ikke hvor mange trappetrinn vi gikk den dagen, men det var i alle fall mer enn nok. Jeg har ikke vært så sliten og svett på lenge, så dukkerten vi tok på vakre Soros etterpå, var kjærkomment.

Det slår meg hver gang hvor forskjellige strendene er her. Ingen er på noen måte like. Vi fikk nyss om at Soros var en av de beste på Antiparos, og det har de nok rett i. Jeg tror aldri jeg har badet i så klart vann før, og Mille brukte timesvis på å forsøke å fange fisker i bøtta si…med potetgull. Det gikk selvfølgelig ikke, men hun fikk i alle fall tiden til å gå.

Denne dagen ble vi også på stranda til sola gikk ned. Det er merkelig det der, men det er veldig få som gjør det. Ofte har vi opplevd å ha stranda helt for oss selv. Det er ubeskrivelig herlig, og blitt en greie for oss som fungerer veldig bra. Bjørn Erik forstår ikke hvorfor jeg ikke vil dusje av meg saltvannet etterpå, men jeg elsker saltvannshår og hud. Jeg har selvfølgelig dusjet hver bidige morgen, men tror faktisk jeg kun har vasket håret fire ganger denne ferien. Liker det røffe håret, med krøller…noe jeg aldri får til hjemme. 


Der borte på tuppen, har vi tilbragt de fem siste dagene våre. En luksus uten like…

To gode venner…


Antiparos by…


Inngangspartiet på grotten var ganske så scary. Ser dere de små hvite greiene? Det er små spindelvev, så dere kan jo gjette hvem som fikk fletta…

Har dere sett noe så vakkert?

Ser dere Mille og Bjørn Erik lang der nede? Grotten gikk mye lengre ned. Dette var bare begynnelsen…


To svette frøkner…


Mille forsøkte å fange fisker. Hun lokket de frem med potetgull…

Det er kanskje ikke så enkelt å se oss der foran, men dette er familien Thorsen i sitt ess…


Dette må være en av de vakreste gatene jeg noensinne har spasert i…


Mine sine…

Nå er det pakking på gang, for om to timer går ferje tilbake til Santorini. I morgen bærer det hjemover igjen, og det er egentlig helt ok. Bjørn Erik og jeg satt og mimret litt ved frokostbordet nå, og fant vel ut at vi kun har holdt oss rolige en dag. Da er det ikke rart vi føler vi har fått mye ut av ferien. Den har vært som en deilig drøm som har kommet i oppfyllelse. Vi skrives fra Santorini.

Ønsker dere alle en fabelaktig lørdag, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg