Halloen.
Siden ferien ble utsatt utallige ganger, og vi til slutt ble nødt til å dra når skolen hadde begynt, måtte vi korte ned på antall reisedager. Vi budsjetterte overnattingene våre med en maksgrense på tusen kroner pr. natt for oss tre, og det klarte vi å holde. Særlig når vi i tillegg fikk en gratis overnatting midt i Fira by (Santorini) som bonus, siden vi bestiller alt gjennom Hotels.com. Vel, Bjørn Erik retter litt på meg nå, vi betalte visst litt mer de fem dagene på Paros, men mindre på Naxos, så alt i alt holdt vi oss til planen.
Archipelagos Hotel på Paros, er derimot noe av det flotteste jeg har bodd på (utenom hotellene i Las Vegas som uansett topper alt), og det fortjener faktisk et eget innlegg (ikke sponset). Vi var überheldig med leiligheten i andre etasje, med tre verandaer som vendte ut mot solnedgangen. Helt usjenert, rolig og så til de grader delikat. Rommene var minimalistiske, løøøved it, ikke noe dill og dall, rent og pent. Bjørn Erik og jeg bodde i den ene fløyen og Mille i en andre. Det gikk et par trapper opp til der Mille bodde, så vi hadde tidvis litt space mellom oss, ikke dumt i det hele tatt.
Hotellet lå derimot på toppen av en liten klippe, midt ute i “nowhere”, så jeg er glad vi leide bil med en gang vi gikk av ferja fra Naxos. Det lå så langt uti huttaheita, at vi følte oss nesten som kjendiser, som trengte å gjemme seg vekk. Helt tipp topp, en utrolig kul plass.
Det må også nevnes at frokosten nesten ene og alene, var verdt oppholdet der. Vi satt aldri under en time og spiste, for jeg tror vi hadde fire runders matgilde hver bidige gang. Den var spektakulær, akkurat som de som jobbet der. En gjeng servicemindede folk, som hjalp oss med hva det måtte være. Hadde det ikke vært for hun i resepsjonen, så hadde jeg nok aldri klart å finne drømmekjolen min, les her.
Jeg bader aldri i basseng, for alle ungene har en eller annen gang fått øreverk pga bakteriene som florerer der, men på Archipelagos hadde de et utrolig tøft saltsvannsbasseng med skikkelig sirkulasjon. Ikke rart vi måtte tilbringe litt tid der da. Tenk, Mille har ikke vært syk denne gangen, og det er aller første gang…
Jeg har plutselig fått det for meg at jeg aldri skal reise tilbake til samme plassen to ganger, for det er alt for mange perler der ute i verden som bare venter på å bli lekt med, men en skal aldri si aldri om den herligheten her. Jeg sitter og smiler for meg selv her jeg sitter og ser alle bildene. Jeg lukker øynene og lengter tilbake til roen, og ikke minst utsikten. Hjertesukk…
Nå er vi derimot ikke helt ferdig med å svømme. Den nye hallen vår her på Hundvåg åpner om et par timer og da er pappsen og Mille klar. Så da blir det alenetur på meg til stallen, tenker jeg.
Håper dere alle har hatt en fin dag så langt, skrives snart igjen.
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
